Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2688 treff

Bokmålsordboka 1310 oppslagsord

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mange – det er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Faste uttrykk

  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver
Artikkelside

såpeglatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særs glatt (2)
    Eksempel
    • veiene var såpeglatte;
    • flere skadet seg på det såpeglatte vinterføret
  2. i overført betydning: profesjonell, men upersonlig;
    jamfør glatt (5)
    Eksempel
    • såpeglatt countrymusikk;
    • et såpeglatt skjønnhetsideal
Artikkelside

såkalt

adjektiv

Opphav

av så (5 og kalle

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise at et ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Eksempel
    • vi har flere såkalte medietek;
    • prisene er regnet ut fra såkalte basispunkter;
    • de såkalte frie radikalene
  2. brukt for å vise skepsis, tvil eller ironi
    Eksempel
    • stedets såkalte hotell;
    • såkalt moderne kunst
Artikkelside

søylehelgen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som tilbrakte en stor del av sin tid på toppen av en søyle (1) (ofte en rest fra et eldre tempel)
Eksempel
  • den mest kjente søylehelgenen er Simeon som tilbrakte 30 år på toppen av en søyle;
  • flere søylehelgener dro ut i den syriske ødemarka
Artikkelside

søppelsjakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sjakt i hus med flere etasjer til å kaste ned søppel (1) i
Eksempel
  • høyhuset hadde søppelsjakt og heis
Artikkelside

sønderrive

verb

Opphav

jamfør sønder

Betydning og bruk

  1. rive i stykker;
    ødelegge helt;
    jamfør sønderreven
    Eksempel
    • lederen sønderriver landet sitt;
    • aktor sønderrev argumentene til forsvareren
  2. brukt som adjektiv: opprivende, hjerteskjærende
    Eksempel
    • et sønderrivende skrik;
    • regionen har hatt flere sønderrivende kriger
Artikkelside

sølje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sylgja

Betydning og bruk

brosje, spenne (1, 3) eller smykke til å feste for eksempel i halsen, på brystet eller på beltet
Eksempel
  • til bunaden fulgte flere søljer
Artikkelside

søl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av søle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er sølt, har rent eller lekket ut;
    Eksempel
    • det var mye søl på gulvet
  2. det å søle eller grise til noe
    Eksempel
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårlig drikk;
    Eksempel
    • jeg vil ikke drikke slikt søl

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

Nynorskordboka 1378 oppslagsord

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

musikkstykke i fleire satsar for eitt eller nokre få instrument, ofte piano og eit anna instrument
Døme
  • ein sonate for cello og klaver
Artikkelside

søppelsjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjakt i hus med fleire etasjar til å hive søppel (1) i
Døme
  • høghus med heis og søppelsjakt
Artikkelside

såpeglatt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. særs glatt (2)
    Døme
    • asfalten var såpeglatt i regnvêret;
    • fleire skadde seg på det såpeglatte føret
  2. i overført tyding: profesjonell, men upersonleg;
    jamfør glatt (5)
    Døme
    • såpeglatt popmusikk;
    • ein såpeglatt utsjånad
Artikkelside

såkalla, sokalla

adjektiv

Opphav

av så (5

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise at eit ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
    Døme
    • vi har fleire såkalla medietek;
    • resultata er rekna ut etter såkalla normalverdiar
  2. brukt for å uttrykkje skepsis, tvil eller ironi
    Døme
    • det såkalla hotellet på staden
Artikkelside

søl 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. noko som er sølt, har runne eller leke ut;
    Døme
    • det var mykje søl på golvet
  2. det å søle (2, 1) eller grise til noko
    Døme
    • slutt med det sølet!
  3. tynn, dårleg drikk;
    Døme
    • eg drikk ikkje slikt søl

Faste uttrykk

  • dess fleire kokkar, dess meir søl
    når mange skal vere med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

skjelett i skapet

Tyding og bruk

noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult;
Sjå: skjelett
Døme
  • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
Artikkelside

skjelrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for fleire familiar av børstemakk med store bladforma skjel på ryggen
Artikkelside
Side 1 av 138