Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine

stikkpille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. pille som en kan føre inn i endetarmsåpningen eller skjeden
  2. i overført betydning: spydighet, finte (1, 2)

spydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være spydig, spydig bemerkning, finte
Eksempel
  • spydigheter frabes

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte

Betydning og bruk

  1. ytterste ende, snipp
    Eksempel
    • svepesnert
    • skimt
      • så vidt se snerten av en
  2. Eksempel
    • få en snert av pisken
  3. Eksempel
    • et slag med snert i
    • brodd
      • et innlegg med snert i

Nynorskordboka 8 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

finte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere

Tyding og bruk

  1. i idrett: villeiande rørsle
    Døme
    • narre motstandaren med ei finte
  2. Døme
    • gje nokon finter

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
    Døme
    • svepesnert
    • skimt
      • så vidt sjå snerten av ein
  2. Døme
    • få ein snert av pisken
  3. Døme
    • eit slag med snert i
    • brodd
      • eit innlegg med snert

hipp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Hieb ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

fynte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med finte (1

Tyding og bruk

Døme
  • gjere nokon ei fynte;
  • gjere (rare) fynter

stikkpille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. pille som kan førast inn i endetarmsopninga (eller skjeden)
  2. i overført tyding: finte (1, spitord

glette 1

substantiv hokjønn

skinmanøver

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tiltak som skal lure ein motstandar;