Artikkelside

Bokmålsordboka

finte 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fintefinterfintahar fintafint!
fintethar fintet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
finta + substantivfinta + substantivden/det finta + substantivfinta + substantivfintende
fintet + substantivfintet + substantivden/det fintede + substantivfintede + substantiv
den/det fintete + substantivfintete + substantiv

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen