Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

deklinere

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-

Betydning og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus
Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (4);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig
Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklinere

Betydning og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Eksempel
    • deklinasjon av substantiv i ulike kasus;
    • et hunkjønnsord av første deklinasjon
  2. i astronomi: vinkelavstand et himmellegeme har til himmelekvator, målt i grader
    Eksempel
    • sommersolverv er tidspunktet der sola når sin største nordlige deklinasjon
  3. vinkel mellom den sanne nordretningen og den retningen magnetnålen til et kompass peker;
    Eksempel
    • vestlig deklinasjon er når kompassnålen peker vest for den geografiske polen
Artikkelside

konjugere

verb

Opphav

fra latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøye et verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høre sammen;
    jamfør konjugert
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside

deklinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør deklinere

Tyding og bruk

  1. bøying eller bøyingsklasse av substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen;
    Døme
    • pugge deklinasjonar;
    • deklinasjon av pronomen
  2. i astronomi: vinkelavstand mellom himmelekvator og ein himmellekam, målt i grader
    Døme
    • sommarsolkverv er tidspunktet der sola når den største nordlege deklinasjonen
  3. vinkel mellom den sanne nordretninga og den retninga magnetnåla til eit kompass peikar;
    Døme
    • i Tromsø er den magnetiske deklinasjonen seks grader
Artikkelside

konjugere

konjugera

verb

Opphav

frå latin ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bøye eit verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høyre saman;
    jamfør konjugert
Artikkelside