Avansert søk

334 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

bør 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, norrønt burðr ‘bæring, fødsel’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. medvind, vind for å seile;
    jamfør motbør og medbør
    Eksempel
    • vente på bør
  2. i overført betydning: framdrift;
    Eksempel
    • bedriften har god bør for tiden

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig

talemålsnormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette regler for hvordan et talemål bør være

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

normal (1, 2) for hvordan et talemål bør være

bli å

Betydning og bruk

Se: bli
  1. brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
    Eksempel
    • vi blir å finne utenfor butikken;
    • hun ble å treffe på kontoret
  2. brukt for å uttrykke framtid;
    Eksempel
    • han blir å reise i morgen;
    • hun ble å komme litt seinere

ta initiativet

Betydning og bruk

prøve å få i gang noe;
Eksempel
  • han tok initiativet selv;
  • byråden bør ta et initiativ for å få det til

sette foten i bakken

Betydning og bruk

ta en pause for å tenke seg om;
Se: fot
Eksempel
  • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil

få tilbake

Betydning og bruk

bli gitt noe i retur;
Se:
Eksempel
  • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
  • noe bør man få tilbake etter en slik innsats

Nynorskordboka 163 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg

talemålsnormering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast reglar for korleis eit talemål bør vere

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

normal (1, 2) for korleis eit talemål bør vere

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stygg skapning
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  2. Døme
    • han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane

Faste uttrykk

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet

sjølvkritikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kritikk (1) som ein rettar mot seg sjølv
Døme
  • dei manglar sjølvkritikk;
  • dei bør ta sjølvkritikk på den dårlege kvaliteten

sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Døme
  • å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
  • eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk