Nynorskordboka
tyngsel
substantiv hankjønn
tyngsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein tyngsel | tyngselen | tyngslar | tyngslane |
| hokjønn | ei tyngsle | tyngsla | tyngsler | tyngslene |
Opphav
norrønt þyngsl f og nTyding og bruk
- slappleik, trøyttleik
Døme
- få slik tyngsel i el. over seg;
- tyngsla kom sigande over han så han sovna
- tung hug, mismot
Døme
- det kom slik tyngsel over han