Nynorskordboka
bry 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit bry | bryet | bry | brya |
Opphav
av bry (2Tyding og bruk
noko som er til ulempe eller plage;
Døme
- vere bryet verd;
- ha noko att for bryet;
- vere til bry for nokon