Bokmålsordboka
unødig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unødig | unødig | unødige | unødige |
Betydning og bruk
som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Eksempel
- skape unødig engstelse;
- unngå unødig risiko for brann;
- dyr som blir påført unødige lidelser
- brukt som adverb:
- arbeidet skapte unødig mye støy