Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stedfortreder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som trer i stedet for en annen og gjør noe i en annens sted eller på en annens vegne;

vikariere

verb

Betydning og bruk

  1. være vikar
    Eksempel
    • vikariere i en stilling;
    • vikariere for en
  2. som adjektiv i presens partisipp:

Faste uttrykk

  • vikarierende motiv
    motiv en tyr til for å skjule det virkelige motivet en har for å gjøre eller mene noe

vise-

i sammensetning

Opphav

av latin vice, ablativ av vicis ‘forandring, ombytte’, beslektet med vikar

Betydning og bruk

førsteledd i betegnelse for person som er stedfortreder for eller nærmest underordnet en annen;

sommervikar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vikar for noen som har sommerferie

vikar

substantiv hankjønn

Opphav

latin vicarius ‘som trer i stedet for’

Betydning og bruk

person som midlertidig tar over en stilling, et embete for en annen
Eksempel
  • ferievikar;
  • skaffe, holde vikar;
  • ha vikar i siste time

vikariat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stilling som vikar
    Eksempel
    • søke et ledig vikariat;
    • et fem måneders vikariat
  2. tid da en vikarierer
    Eksempel
    • forlenge et vikariat

backup

substantiv hankjønn

Uttale

bækˊkøp

Opphav

av engelsk back-up

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ringe etter backup;
    • patruljen bad om å få backup
  2. vikar
    Eksempel
    • være backup for hovedrollen;
    • ha backup i tilfelle uforutsette hendelser
  3. i IT: kopi av digitale program og filer;
    Eksempel
    • ta backup av de viktigste filene

ringevikar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vikar som en tilkaller via telefon

ferievikar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er vikar for en arbeidstaker mens han eller hun har ferie (1);
Eksempel
  • lære opp de nye ferievikarene;
  • jobbe som ferievikar

Nynorskordboka 17 oppslagsord

i nokons stad

Tyding og bruk

i same stilling eller situasjon som ein annan person er i;
Sjå: stad
Døme
  • tenk deg i min stad;
  • ein vikar kom inn i hennar stad

stadfortredar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som trer inn og verkar i staden for eller på vegner av ein annan;
Døme
  • stadfortredar for rektor;
  • utpeike ein stadfortredar for kongen

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stænˊdinn

Opphav

frå engelsk ‘stå inn’

Tyding og bruk

person som går inn i staden for ein annan;
avløysar, vikar
Døme
  • i dei farlegaste scenene måtte filmskodespelaren ha stand-in;
  • dei steppa inn som stand-inar på kort varsel

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

vikariere

vikariera

verb

Tyding og bruk

vere vikar
Døme
  • vikariere i ei stilling;
  • vikariere for nokon

Faste uttrykk

  • vikarierande motiv
    motiv ein tyr til for å løyne det verkelege motivet til at ein gjer eller meiner noko

hanke 2

hanka

verb

Opphav

av honk

Tyding og bruk

  1. samle, ta, få
    Døme
    • hanke mange poeng;
    • laget hanka med seg tre medaljar
  2. feste saman i ei honk
    Døme
    • hanke fisken i hop
  3. lage lykkjer;
    Døme
    • hanke i hop reipet

Faste uttrykk

  • hanke inn
    samle saman;
    få tak i;
    hente inn
    • skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
    • politiet hanka inn fleire mistenkte

gras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gras

Tyding og bruk

  1. plante(r) i grasfamilien eller andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
    Døme
    • liggje i det grøne, duftande graset;
    • graset veks;
    • graset kitla mellom tærne
  2. gras (1) som dekkjer eit område, til dømes beitemark, plen eller idrettsbane
    Døme
    • spele tennis på gras
  3. blad og stilk på rotvekst eller liknande;
    til dømes potetgras
  4. Døme
    • røykje gras

Faste uttrykk

  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • medan graset gror, døyr kua
    dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint eller uaktuelt
  • på gras
    på vent;
    i bakhanda
    • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • tene pengar som gras
    tene mykje pengar raskt

vise-

i samansetning

Opphav

av latin vice, ablativ av vicis ‘endring, ombyte’; samanheng med vikar

Tyding og bruk

førsteledd i nemning for person som er i staden for eller nærmast underordna ein annan;

sommarvikar, sumarvikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vikar for nokon som har sommarferie

på gras

Tyding og bruk

på vent;
i bakhanda;
Sjå: gras
Døme
  • ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk