Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
249 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

eponym

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er laget av navnet til en person
Eksempel
  • ordet ‘boikott’ er et eponym
Artikkelside

bøyningsending, bøyingsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ending som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsending
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • ha mange soldater under våpen
    • i overført betydning:
      • ordet er det sterkeste våpenet hennes
  2. (del av en) forsvarsgren, våpenart
    Eksempel
    • flyvåpen, ingeniørvåpen
  3. Eksempel
    • flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å krige, stride
  • strekke våpen
    kapitulere
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk er – aldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vite – kan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei
Artikkelside

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb

Betydning og bruk

  1. med ord;
    som gjelder det talte eller skrevne ordet
    Eksempel
    • verbal evne;
    • verbalt angrep;
    • verbale sendinger i NRK – ordsendinger
  2. som gjelder verbet
    Eksempel
    • det verbale bøyningssystemet;
    • verbal stil, uttrykksmåte – stil, uttrykksmåte der verbene utgjør en forholdsvis stor del av ordmengden; muntlig stil
Artikkelside

veranda

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra indisk, som trolig har ordet fra portugisisk ‘rekkverk’, kanskje av latin vara ‘stav’

Betydning og bruk

åpent (eller innelukket) tilbygg på hus, altan;
jamfør balkong og sval (1
Eksempel
  • glassveranda;
  • åpen, innebygd, overbygd veranda;
  • spise middag på verandaen
Artikkelside

utlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Auslaut

Betydning og bruk

  1. siste lyd i et ord
    Eksempel
    • ordet hadde tidligere en vokal som utlyd
  2. stilling som siste lyd i et ord
    Eksempel
    • i ‘stor’ står ‘r’ i utlyd
Artikkelside

tja 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ordet, svaret tja
Eksempel
  • bare få et tja til svar
Artikkelside

tilslag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av slag (1

Betydning og bruk

  1. egentlig om slag med auksjonshammer:
    Eksempel
    • få tilslaget – få noe til den prisen en har budt
  2. det å slå, rykke, sparke til
    Eksempel
    • gi tilslag – stramme snøret for at fisken skal sitte godt på kroken;
    • få skikkelig tilslag på ballen
  3. Eksempel
    • ved søk på nettet fikk jeg 55 tilslag på ordet
Artikkelside

taletid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den tiden en taler får lov til å ha ordet
Eksempel
  • ha fem minutters taletid i debatten
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

belegg

substantiv inkjekjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av beleggje

Tyding og bruk

  1. lag som dekkjer noko
    Døme
    • belegg på tennene;
    • eit belegg av bakteriar;
    • leggje nytt belegg på taket
  2. samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
    Døme
    • hotellet har fullt belegg;
    • Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
  3. kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
    Døme
    • det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
  4. døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
    Døme
    • det eldste belegget på eit ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’
Artikkelside

giga-

prefiks

Uttale

giˊga-

Opphav

av gresk gigas ‘kjempe’; jamfør gigant

Tyding og bruk

prefiks (1) som fortel at heile ordet står for ein milliard gonger den måleininga som er nemnd i etterleddet;
i ord som gigahertz og gigawatt;
symbol G
Artikkelside

giftmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særskilt merke med daudinghovud eller ordet ‘gift’ på emballasje som inneheld gift
Artikkelside

tydingsinnhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tyding eit ord eller uttrykk har;
Døme
  • ordet har skifta tydingsinnhald
Artikkelside

framtoningspreg

substantiv inkjekjønn

Opphav

ordet laga av biologen W.L. Johannsen, 1857–1927

Tyding og bruk

Artikkelside

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;
Artikkelside

debattleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som styrer ordet i ein debatt;
Døme
  • debattleiaren stilte mange oppfølgingsspørsmål
Artikkelside

degenerering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. negativ biologisk utvikling;
    Døme
    • KOLS fører til degenerering av respirasjonssystemet
  2. moralsk eller åndeleg forfall;
    Døme
    • sjeleleg degenerering
  3. prosess der namnet på eit varemerke blir brukt som nemning på produkt av same types over lengre tid, slik at produsenten mistar eineretten på ordet
    Døme
    • ‘nylon’ var tidlegare eit varemerke, men har gått gjennom ei degenerering
Artikkelside

frekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. tal på kor ofte noko finst eller skjer;
    Døme
    • ordet har stor frekvens;
    • ordet har liten frekvens;
    • ordet har låg frekvens;
    • frekvensen av feil;
    • frekvensen av ulykker
  2. i fysikk: tal på periodar, svingingar eller liknande per sekund (til dømes ved elektromagnetiske bølgjer)
    Døme
    • radiostasjonen sender på fleire frekvensar
Artikkelside

eponym

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er laga av namnet til ein person
Døme
  • ordet ‘boikott’ er eit eponym
Artikkelside
Side 8 av 14