Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1700 treff

Bokmålsordboka 955 oppslagsord

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

grums

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med grunk

Betydning og bruk

  1. partikler eller urenhet i væske;
    bunnfall, slam
    Eksempel
    • det virvlet opp mye grums fra bunnen av innsjøen
  2. i overført betydning: noe urent eller ufullkomment;
    småfeil, uklarhet;
    snusk, uhederlighet
    Eksempel
    • avsløre mye grums i organisasjonen;
    • vi har litt grums med småskader og sykdom
Artikkelside

grisle 1

verb

Betydning og bruk

pusle, lage, styre, arbeide smått (med)
Eksempel
  • jeg har litt av hvert å grisle med;
  • vi grisler sammen en middag før trening
Artikkelside

gruelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. fryktelig, fæl, grusom
    Eksempel
    • legge gruelige planer;
    • vi hørte et gruelig skrik
  2. brukt som adverb: svært
    Eksempel
    • være gruelig sen;
    • dette er gruelig kjedelig
Artikkelside

fast grunn under føttene

Betydning og bruk

Se: grunn
  1. beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
    Eksempel
    • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
  2. i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
    Eksempel
    • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
    • de strevde med å finne fast grunn under føttene
Artikkelside

grunnbetingelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grunnleggende eller vesentlig betingelse;
absolutt forutsetning;
Eksempel
  • forutsatt at visse grunnbetingelser er oppfylt;
  • vi er enige om grunnbetingelsene for fusjonen
Artikkelside

griseprat

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør prat

Betydning og bruk

prat med seksuelt innhold
Eksempel
  • vi har nulltoleranse for griseprat og trakassering på arbeidsplassen;
  • hun hadde sansen for litt griseprat på soverommet
Artikkelside

glenne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glenna

Betydning og bruk

  1. åpen plass i skog
    Eksempel
    • vi så hjort på en liten glenne i skogen
  2. klar stripe på skyet himmel
    Eksempel
    • en enkel stjerne funklet i en glenne mellom skyene
Artikkelside

furutre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi har et stort furutre i hagen;
  • en skog av furutrær;
  • to furutrær hadde veltet i stormen
Artikkelside

furu

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Betydning og bruk

  1. eviggrønt bartre i furufamilien med flerårige lange nåler som sitter i grupper på to, tre eller fem;
    Pinus sylvestris
    Eksempel
    • katten sitter i toppen av furua;
    • en skog med løvtre og furu;
    • vi har en gammel furu i hagen
  2. materiale av furu (1)
    Eksempel
    • fabrikken produserer møbler i furu
Artikkelside

Nynorskordboka 745 oppslagsord

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’

Tyding og bruk

prøve å få prisen ned;
Døme
  • prute på prisen;
  • vi fekk pruta ned leilegheita ein del
Artikkelside

prøveeksemplar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eksemplar som er eller kan tene som ei prøve (1, 4)
Døme
  • vi fekk eit prøveeksemplar av magasinet
Artikkelside

butilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve (1) ein bur under
Døme
  • vi må få skikkelege butilhøve
Artikkelside

puste på

Tyding og bruk

stanse arbeidet og kvile litt;
Sjå: puste
Døme
  • vi på hugse å puste på litt
Artikkelside

jippi

interjeksjon

Opphav

av engelsk yippee

Tyding og bruk

brukt for uttrykkje stor glede
Døme
  • jippi, vi har funne løysinga!
Artikkelside

puste

pusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ta opp i seg og skilje ut luft gjennom munnen og nasen;
    Døme
    • få problem med å puste;
    • lufta vi pustar inn;
    • han pustar tungt;
    • eg fekk ikkje puste
  2. sleppe luft gjennom
    Døme
    • stoffet pustar

Faste uttrykk

  • puste på
    stanse arbeidet og kvile litt
    • vi på hugse å puste på litt
  • puste til elden
    skjerpe ulmande motsetnader;
    gjere vondt verre
    • ho som pusta til elden og heldt striden ved like
  • puste ut
    slappe av;
    kvile;
    jamfør puste letta ut
    • han sette seg på ein benk og pusta ut
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside

i alle dagar

Tyding og bruk

brukt i uttrykk for undring;
Sjå: dag
Døme
  • i alle dagar, kva er dette for noko?
  • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
  • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
Side 7 av 96