Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
168 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  5. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

støveklut

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

klut til å tørke støv med
Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg, partikler
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv;
    • ryste støvet av sine føtter – (blant annet Matt 10,14, gammel oversettelse) bryte opp (fra et sted);
    • blåse, tørke støvet av noe – ta fram igjen
  2. fint pulver
    Eksempel
    • kullstøv, diamantstøv

Faste uttrykk

  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

speke

verb

Opphav

beslektet med spik egentlig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke eller røyke kjøtt eller fisk
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
Artikkelside

sikkativ

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av siccare ‘tørke’

Betydning og bruk

tørkemiddel som tilsettes oljefarger og fernisser for å påskynde tørkingen
Artikkelside

serviett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; beslektet med servere

Betydning og bruk

firkantet stykke tøy eller papir som blir brukt under et måltid til å beskytte klærne og tørke fingrer og munn med
Artikkelside

flir

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av flire (2

Betydning og bruk

det å flire;
Eksempel
  • ja, svarte han med et flir om munnen

Faste uttrykk

  • tørke fliret av
    få noen til å bli alvorlig
    • tørk av deg fliret!
Artikkelside

fersk

adjektiv

Opphav

av lavtysk versch, norrønt ferskr; samme opprinnelse som frisk (2

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende;
    nylig hendt, laget eller tilberedt;
    Eksempel
    • fersk maling;
    • ferske boller;
    • ferske spor;
    • ferske nyheter
  2. som ikke er salt eller saltet
    Eksempel
    • fersk sild;
    • ferskt vann
  3. uerfaren, ny;
    Eksempel
    • ferske fjes;
    • han var fersk i faget

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    mens en gjør noe galt;
    på fersken
    • butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside

dørmatte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. matte (1, 1) ved en inngangsdør
    Eksempel
    • tørke av seg på dørmatta;
    • få avisene levert på dørmatta
  2. i overført betydning: person som lar seg utnytte og ydmyke
    Eksempel
    • jeg er ingen dørmatte!
Artikkelside

dehydrere

verb

Uttale

dehydreˊre

Opphav

av gresk de- og hydor ‘vann’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. fjerne vann fra;
    Eksempel
    • mineralet dehydreres gradvis
  2. ha eller få for lite væske i kroppen
    Eksempel
    • alkohol dehydrerer kroppen;
    • være kraftig dehydrert
Artikkelside

Nynorskordboka 96 oppslagsord

tørkehelle, turkehelle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

steinhelle med omn under til å tørke korn på
Artikkelside

tørkeanlegg, turkeanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tusne

tusna

verb

Opphav

av tørr

Tyding og bruk

bli tørr, tørke, torne
Døme
  • høyet, veden har tusna
Artikkelside

trut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrútr

Tyding og bruk

(spiss, framståande) munn
Døme
  • kysse ein midt på truten;
  • tørke seg om truten;
  • gjere, lage, setje trut – lage trutmunn
Artikkelside

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna, av treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som ved;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;
  3. om folk: vekse seg sterk;
    Døme
    • guten tek til å trene
  4. om lemer: dovne av

Faste uttrykk

  • trene til
    bli stiv
Artikkelside

torne 2

torna

verb

Opphav

norrønt þorna

Tyding og bruk

bli tørr, tørke

Faste uttrykk

  • torne i hop
    skrøkke i hop av tørk
Artikkelside

terre 2

terra

verb

Opphav

norrønt þerra

Tyding og bruk

om vêr, vind: tørke (3, 1)
Døme
  • vinden terrar høyet
Artikkelside

terre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þerrir ‘tørk(ing)'

Tyding og bruk

  1. tørking;
    Døme
    • høyterre
  2. før: kasse til å tørke korn i
  3. brisk på veggen attmed skorsteinen;
Artikkelside

tebusk

substantiv hankjønn

tebuske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(asiatisk busk av) art av slekta kamelia med fleirårige blad som ein kan tørke til te (1, 1);
Thea (eller Camellia) sinensis
Artikkelside

sveitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveiti

Tyding og bruk

  1. fargelaus, salt væske som kroppen skil ut;
    Døme
    • arbeide så sveitten renn;
    • tørke sveitten;
    • få ut sveitten
  2. væske som blir skild ut frå og/eller legg seg (som dropar) på overflata av noko
  3. blod av slakta dyr og fisk
Artikkelside
Side 7 av 10