Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

særdeles

adverb

Opphav

norrønt sérdeilis

Betydning og bruk

i særlig grad, svært
Eksempel
  • en særdeles hyggelig kveld;
  • en særdeles vanskelig oppgave

Faste uttrykk

  • særdeles tilfredsstillende
    tidligere: i visse tidligere skoleslag: beste karakter, særs godt

ståkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter som en står med til eksamen;
til forskjell fra strykekarakter

støpning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to er av helt forskjellig støpning

strykekarakter, strykkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter som medfører stryk til eksamen

stilkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter for stil (2, 3)
Eksempel
  • hoppe 116 m og få 3 × 16 i stilkarakter;
  • stilkarakterene i klassen var under gjennomsnittet

standpunktkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

karakter som skal vise en elevs kunnskapsnivå i et fag

spenn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. det å være bøyd, stramt utspent
    Eksempel
    • stå i spenn
  2. bærende konstruksjon, bue
    Eksempel
    • brua har et spenn på 70 m
  3. Eksempel
    • vi kan tilby tjenester med et vidt spenn i karakter og omfang

skittentøyvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vask av skittentøy
  • i overført betydning: trette, oppgjør der lite fordelaktige opplysninger om motparten, ofte av privat karakter, blir trukket fram
    • offentlig skittentøyvask i partiet

selvprøvelse, sjølprøvelse

substantiv hankjønn

selvprøving, sjølprøving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å prøve seg selv (sin karakter, viljestyrke eller lignende)
Eksempel
  • det var en selvprøvelse å gå gjennom alt dette

seks

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sex

Betydning og bruk

  1. grunntallet 6
    Eksempel
    • klokka var mellom seks og sju;
    • seks meter lang;
    • være seks år
  2. som karakter:
    Eksempel
    • seks i matematikk

Faste uttrykk

  • så det sier seks
    som er kraftig

Nynorskordboka 79 oppslagsord

sjølvprøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å prøve seg sjølv (med omsyn til karakter, viljestyrke og liknande)
Døme
  • det var ei sjølvprøving å gå igjennom alt dette

sensurere

sensurera

verb

Tyding og bruk

dømme om, granske, kontrollere;
setje karakter;

røyrfløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. orgelpipe med lita røyrforma forlenging som gjev tonen ein lys karakter

rytmikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. lære om rytme
  2. måte å følgje rytme på
    Døme
    • dansaren hadde god rytmikk
  3. rytmisk karakter i eit vers, musikkstykke eller liknande

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

pre seˊteris

Opphav

latin prae ceteris ‘(rosverdig) framfor andre’

Tyding og bruk

beste (universitets)karakter;
jamfør preseterist

oskeladd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ladd (2

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyra som er den yngste og minst tiltrudde av tre brør, men som sigrar når det gjeld
    Døme
    • Oskeladden vann prinsessa og halve kongeriket
  2. i overført tyding: person som gjer rask karriere
    Døme
    • ein oskeladd i norsk næringsliv
  3. i overført tyding: lag eller person med vanskeleg utgangspunkt som gjer uventa suksess
    Døme
    • 2. divisjonslaget er den store oskeladden i cupen

ordenskarakter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i skulen: karakter for orden (2)

givnad, gjevnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. (gode) evner, anlegg, talent
    Døme
    • naturgjevnad;
    • ha gjevnad for musikk
  3. det å gje;
    brukt i samansetningar:
    Døme
    • inngjevnad;
    • undergjevnad

forteikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1

Tyding og bruk

  1. i matematikk: teiknet + eller – føre tal for å seie om verdien er positiv eller negativ
  2. i musikk: teikn i notar for å vise at tonen det gjeld, skal høgjast eller lægjast eit halvt steg
  3. i overført tyding: karakter (1);
    Døme
    • med motsett forteikn;
    • med positivt forteikn

fortetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje tettare
    Døme
    • fortettinga endrar villastrøket sin karakter
  2. det å fortette (2);
    overgang frå gass til væske eller fast stoff;