Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1281 treff

Bokmålsordboka 402 oppslagsord

plotte inn

Betydning og bruk

føre inn i et grafisk eller elektronisk system;
Se: plotte
Eksempel
  • de plottet inn boligene på kartet;
  • plotte inn informasjon
Artikkelside

poding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pode (2

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske
Artikkelside

plotte

verb

Betydning og bruk

merke av på kart, i diagram eller lignende (for eksempel en posisjon, en bevegelse eller en hendelse)
Eksempel
  • plotte skipets bevegelser

Faste uttrykk

  • plotte inn
    føre inn i et grafisk eller elektronisk system
    • de plottet inn boligene på kartet;
    • plotte inn informasjon
Artikkelside

pode 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre plantedeler sammen slik at de gror sammen og vokser videre som én plante
  2. føre mikroorganismer inn i en organisme eller en næringsvæske

Faste uttrykk

Artikkelside

pløye

verb

Opphav

norrønt plǿgja

Betydning og bruk

  1. vende det øverste jordlaget med plog (1)
    Eksempel
    • pløye jord
    • brukt som adjektiv:
      • pløyd mark
  2. bane vei, som med en plog
    Eksempel
    • hun pløyde seg gjennom folkemengden
  3. i overført betydning: føre, bringe
    Eksempel
    • frigjorte ressurser skal pløyes tilbake til etaten

Faste uttrykk

  • pløye gjennom
    lese en bok eller et dokument raskt
    • hun pløyde gjennom pensum på en helg
  • pløye ned
    • få ned i jorda ved hjelp av plog
      • grønnsaker som råtner eller blir pløyd ned i jorda
    • meie ned
      • pløye ned fotgjengere
  • pløye opp
    • pløye (udyrket) mark (for å gjøre den klar til dyrking)
      • området er pløyd opp til jordbruksland
    • ødelegge ved å grave eller brøyte seg vei
      • bulldosere har pløyd opp rullebanen
    • få opp av jorda ved hjelp av plog
      • pløye opp potetene
Artikkelside

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære seg
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

overføre

verb

Betydning og bruk

  1. føre fra ett sted til et annet
    Eksempel
    • fangen skal overføres til kretsfengselet;
    • summen overføres til neste side;
    • de har overført eiendommen til barna
  2. vise, sende
    Eksempel
    • overføre en fotballkamp i fjernsynet
Artikkelside

oversette

verb

Opphav

etter latin transferre eller traducere, opprinnelig ‘bære, føre over’

Betydning og bruk

gjengi på eller føre over til et annet språk
Eksempel
  • boka er oversatt fra fransk
Artikkelside

losse

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk

Betydning og bruk

  1. føre lasten ut av et skip;
    motsatt laste (1
    Eksempel
    • losse en båt;
    • losse appelsiner
  2. bli tømt for last
    Eksempel
    • skipet losset i Bergen
Artikkelside

lose

verb

Opphav

av los (1

Betydning og bruk

  1. føre et fartøy gjennom kystfarvann eller til og fra havn
  2. vise vei, føre, lede
    Eksempel
    • lose noen gjennom folkemengden
Artikkelside

Nynorskordboka 879 oppslagsord

påføring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere årsak til noko
    Døme
    • påføring av skadar;
    • påføring av kollektiv skyld
  2. det å føre på
    Døme
    • påføring av namn;
    • påføring av hefte på obligasjonen
Artikkelside

påføre

påføra

verb

Opphav

truleg frå dansk; jamfør føre (4, 1)

Tyding og bruk

  1. vere årsak til;
    gje opphav til
    Døme
    • påføre skade
  2. stryke på
    Døme
    • påføre måling
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

stå på

Tyding og bruk

Sjå: på, stå
  1. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • kva er det som står på her?
    • krangelen stod ikkje lenge på
  2. henge i;
    jobbe hardt
    Døme
    • elevane har verkeleg stått på i dag
Artikkelside

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk puzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på
Artikkelside

dalføre

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør føre (1

Tyding og bruk

lang dal;
samanhengande dalar
Artikkelside

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru
Artikkelside

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside

resultere i

Tyding og bruk

føre til;
ende med;
Sjå: resultere
Døme
  • aksjonen resulterte ikkje i noko
Artikkelside

restriktiv

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

avgrensande, regulerande
Døme
  • restriktive tiltak;
  • føre ein restriktiv kredittpolitikk
Artikkelside
Side 7 av 88