Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
461 treff
Bokmålsordboka
215
oppslagsord
måteholden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som holder måte
;
som ikke blir overdrevet
;
moderat
(1)
Eksempel
være måteholden med mat og drikke
;
et
måteholdent
pengeforbruk
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
máti
;
fra
lavtysk
mate
‘mål’
Betydning og bruk
vis
(
1
I)
som noe foregår på
;
framgangsmåte
Eksempel
på beste måte
;
kan du gjøre det på en slik
måte
at ingen blir støtt?
jeg liker ikke hennes
måte
å være på
;
det er ingen annen
måte
;
kan du si det på en enklere
måte
?
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
betalingsmåte
levemåte
uttrykksmåte
høvelig mengde
eller
grad
;
måtehold
Eksempel
drikke med
måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
bedriften er etter måten liten
;
det står etter
måten
bra til med henne
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i like måte
brukt som svar på hilsning
i så måte
når det gjelder dette
i så måte er ikke du stort bedre
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
passe måten
ikke overdrive
hun er glad i vin, men må passe måten
på en måte
i én betydning, på sett og vis, til en viss grad
han følte at han sviktet på en måte
på ingen måte
slett ikke
være måte på
være innenfor rimelige grenser
det får da være måte på!
det er ikke
måte
på som de klager
Artikkelside
munnfull
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
så mye mat
eller
drikke som en kan ta i munnen på én gang
Eksempel
ta en munnfull av maten
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
sjampanjeglass
,
champagneglass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
glass med høy stett og med vid
eller
svært høy og smal klokke til å drikke sjampanje av
Artikkelside
klunk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klunke
Betydning og bruk
liten melodi eller klang
Eksempel
ta en
klunk
på gitaren
liten mengde drikke
;
slurk
Eksempel
ta seg en
klunk
av flaska
;
ta med seg en
klunk
på festen
Artikkelside
mineral
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelalderlatin
mineral
(
e
), av
minera
‘metallåre’
;
beslektet
med
mine
(
2
II)
Betydning og bruk
fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
Eksempel
bergartene er oppbygd av
mineraler
;
feltspat og kvarts er
mineraler
grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
Eksempel
vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår
Artikkelside
limejus
,
limejuice
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
laiˊmjus
Opphav
av
lime
(
2
II)
Betydning og bruk
saft av
lime
(
2
II
, 1)
Eksempel
drikke
limejus
Artikkelside
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lavtysk
‘utgift (til føde)'
Betydning og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Eksempel
få god
kost
som etterledd i ord som
gjestebudskost
opphold med mat og drikke
Eksempel
ha noen i
kosten
;
kost
og losji
i overført betydning
: åndelig føde
;
underholdning
Faste uttrykk
hard kost
noe som er vanskelig å godta eller fordøye
kritikken var hard kost
tung kost
noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
boka var tung kost
Artikkelside
kose
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kause
;
påvirket av
tysk
(
lieb
)
kosen
‘kjæle’
Betydning og bruk
ha det hyggelig, nyte velværet
Eksempel
de koste seg virkelig i ferien
;
drikke kaffe og
kose
seg
kjæle
,
kjærtegne
Eksempel
kose
med hunden
;
paret satt og koste i sofaen
gjøre det hyggelig
Eksempel
kose
for en
Artikkelside
Nynorskordboka
246
oppslagsord
kost
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kostr
;
av
lågtysk
‘utgift (til føde)'
Tyding og bruk
mat og drikke
;
føde
(
1
I)
Døme
få god kost
som etterledd i ord som
gjestebodskost
opphald med mat og drikke
Døme
ha nokon i kosten
;
kost og losji
i
overført tyding
: åndeleg føde
;
underhalding
kasein
Faste uttrykk
hard kost
noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
filmen var hard kost
tung kost
noko som er vanskeleg å skjøne
boka var tung kost
Artikkelside
kremkake
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blautkake
Døme
drikke kaffi og ete kremkake
Artikkelside
liv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líf
;
samanheng
med
leve
(
2
II)
Tyding og bruk
det å leve
;
levande tilstand, eksistens, tilvære
Døme
halde liv i noko
;
redde livet
;
risikere liv og lemer
;
ta livet av nokon
;
ta sitt eige liv
;
kjempe for livet
;
ta livet med ro
;
bøte med livet
;
det står om livet
;
det gjeld livet
;
det er livet om å gjere
;
livet går vidare
;
er det liv på Mars?
livleg rørsle
eller
verksemd
;
livskraft, energi, iver
Døme
eit yrande liv
;
det var liv og røre på torget
;
det er så mykje liv i kattungane
;
etter ein kvil kom det liv i dei att
;
skildringa var full av liv
levetid
Døme
eit langt liv
;
bu på same plassen heile livet
;
det er det beste eg har smakt i mitt liv!
måte å leve på
;
livsform
Døme
eit roleg liv
;
leve sitt eige liv
;
eit liv i fattigdom
;
livet i gamle dagar
;
livet på moen
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskeleg verksemd
Døme
det praktiske livet
som etterledd i ord som
arbeidsliv
kjensleliv
næringsliv
moro, leven
Døme
er det noko liv i byen?
noko som lever
;
levande skapning
Døme
det var ikkje eit liv å sjå
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilvære etter døden
Døme
ha von om eit æveleg liv
;
i det neste livet
kropp
Døme
få ein skrekk i livet
;
har du ingen kjensler i livet?
(nedre del av) overkropp
;
midje
Døme
vere lang i livet
;
smal om livet
;
ta nokon rundt livet
;
buksa er vid i livet
mage, buk
Døme
få litt mat i livet
livmor
Døme
barnet i mors liv
(ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen
;
livstykke på klesplagg
Døme
bunaden har svart stakk og raudt liv
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikkje
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
det evige livet
livet etter døden
tru på Gud og det evige livet
gå på livet laus
gå hardt for seg
ha livets rett
ha rett til å eksistere
ha ni liv
opphavleg om kattar: vere seigliva
halde frå livet
halde (nokon) på avstand
i levande live
i levande tilstand
eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
i røynda
dei har møtt filmstjerna i levande live
i live
levande, verksam, i funksjon
halde seg i live
;
ho vart funnen i live
ikkje eige skam i livet
ikkje ha skamkjensle for noko
kjenne liv
merke at fosteret rører på seg
kome nærmare inn på livet
bli betre kjend med
leve livet
nyte livet
i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere
;
teori og praksis
hos henne er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
livs levande
tydeleg i live
;
lys levande
med liv og sjel
heilt og fullt
kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
døy, omkome
setje til livs
ete og drikke
;
fortære
setje ut i livet
setje i verk
;
realisere ein plan
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
vere fare for at nokon kan døy
det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
det synest å stå om livet for fiskerinæringane
stå til liv
gå (nokolunde) bra
til live
til ein aktiv og levande tilstand
vekkja verkstaden til live att
;
aksjonen vakna til live
;
la draumen kome til live
vere liv laga
vere levedyktig
;
ha ei framtid
;
vere liv lage
verksemda er liv laga
vere ute på livet
feste, rangle
vilje til livs
ynskje eller prøve å ta livet av
han hadde mange fiendar som ville han til livs
få slutt på
det er sterke krefter som vil samvirket til livs
Artikkelside
setje til livs
Tyding og bruk
ete og drikke
;
fortære
;
Sjå:
liv
Artikkelside
litt
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
lítt
, samandrege av
lítit
‘lite’
Tyding og bruk
ikkje mykje, noko, ein del
Døme
drikke litt vatn
;
litt pengar
ofte
substantivisk
:
dei fekk berre litt av arven
;
han er litt av ein snobb
–
ofte: ein stor snobb
;
litt etter litt, litt etter kvart, litt om senn
–
smått om senn, gradvis
adverb
:
Døme
litt annleis
;
litt for mykje
;
vent litt!
–
vent ei lita stund!
litt før, etter
;
for litt sidan
Faste uttrykk
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
om litt
om ei lita stund
Artikkelside
fastekur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråhald frå mat (og drikke) brukt som legeråd
Artikkelside
kjøpskål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: skål som stadfestar ein handel
Døme
drikke kjøpskål
Artikkelside
køyre i seg
Tyding og bruk
sluke mat eller drikke
;
Sjå:
køyre
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
forpleie
forpleia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
for-
(
2
II)
og
pleie
(
2
II)
Tyding og bruk
syte for mat og drikke
Døme
forpleie gjestene
;
huse og forpleie arbeidsfolket
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 25
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100