Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

-skaftet, -skafta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har slikt skaft som forleddet sier
    Eksempel
    • kortskaftet, langskaftet
  2. om tøy, stoff: som er vevd med så mange skaft som forleddet sier
    Eksempel
    • toskaftet, femskaftet
Artikkelside

sigd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigðr; beslektet med sag

Betydning og bruk

  1. skjæreredskap med krumt blad og kort skaft
    Eksempel
    • skjære korn med sigd
  2. måneskiva når den ser ut som en sigd (1)
    Eksempel
    • månesigd
Artikkelside

feste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fast

Betydning og bruk

  1. sted eller punkt der en fester eller får fast noe;
    fast underlag
    Eksempel
    • feste for foten;
    • skiløperen hadde dårlig feste i motbakkene;
    • finne feste for teltpluggene;
    • stativet hadde et feste til mikrofonen
  2. i overført betydning: noe stabilt å holde seg til;
    støtt grunnlag;
    Eksempel
    • finne et feste i livet
  3. skaft eller håndtak på sverd og lignende
  5. leie av jord eller tomt;
    Eksempel
    • få feste på garden
Artikkelside

enskaftet, enskafta

adjektiv

Betydning og bruk

som er vevd med ett skaft (3)
Artikkelside

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dweil ‘vaskeklut’; beslektet med svensk tvål ‘såpe’

Betydning og bruk

bunt av kluter eller lignende på et skaft til å vaske med på skip;
Eksempel
  • hun brukte dveilen for å vaske dekket
Artikkelside

båndkniv, bandkniv

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig ‘kniv til å lage tønnebånd av tre med’

Betydning og bruk

kniv med skaft (1), brukt av bøkkere og til barking
Eksempel
  • dra båndkniven med begge hendene
Artikkelside

bleige

verb

Betydning og bruk

  1. kløyve med blei (2
  2. drive inn kile (i et skaft)
Artikkelside

bile 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

øks med kort skaft og bredt blad
Artikkelside

belling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt beinlingr, bellingr

Betydning og bruk

  1. skinn av dyrelegg, særlig fra rein eller elg, brukt til leggings (1, 1)
    Eksempel
    • ha på seg skaller, bellinger og pesk av reinsdyrskinn
  2. skaft (2) på støvel
  3. legg (1, 2) på strømpe
Artikkelside

Nynorskordboka 85 oppslagsord

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave, moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft
    Døme
    • grøftespade;
    • stikkspade;
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft som liknar ein spade (1, 1)
    Døme
    • kakespade;
    • smørspade

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
Artikkelside

slegge 1, sleggje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • storslegge;
    • knuse steinen med slegge
  2. i idrett: kuleforma kastereiskap med ståltråd og handtak til å kaste med
    Døme
    • kaste slegge
Artikkelside

slagstøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gummistøvel med skaft
Artikkelside

skyffel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. ugrasjern med langt skaft
    Døme
    • reinske ugras med skyffel
  2. reiskap til å rydde snø med
Artikkelside

skjeringskniv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fallekniv med krumt blad og tjukt, boge skaft nytta til å skjere planter med
Artikkelside

skjekte 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk geschichte av schacht ‘skaft’

Tyding og bruk

kastepil
Artikkelside

skjefte 3

skjefta

verb

Opphav

norrønt skepta; av skaft

Tyding og bruk

  1. setje skaft på
    Døme
    • skjefte ei øks
  2. setje i stand
Artikkelside

skjefte 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Tyding og bruk

handtak, skaft, særleg på handskytevåpen
Døme
  • skjefte på ei børse
Artikkelside

skeiskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft på ei skei (1)
Artikkelside

skei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeið

Tyding og bruk

  1. reiskap med skaft og utvida, holt endestykke, brukt til å ause og/el. ete meir eller mindre flytande mat med
    Døme
    • barneskei;
    • matskei;
    • sølvskei;
    • teskei;
    • kniv, skei og gaffel
  2. innhald i ei skei (1)
    Døme
    • ei skei tran
  4. sluk (1 laga som eit boge blad

Faste uttrykk

  • gje inn med skei
    lære (ein annan) (noko) på ein endefram måte, i små teigar
  • ta skeia i ei anna hand
    endre seg heilt, ta seg saman
Artikkelside
Side 7 av 9