Bokmålsordboka
bleige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bleige | bleiger | bleigde | har bleigd | bleig! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
bleigd + substantiv | bleigd + substantiv | den/det bleigde + substantiv | bleigde + substantiv | bleigende |
Betydning og bruk
- kløyve med blei (2
- drive inn kile (i et skaft)