Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

konstruktivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidlig retning innenfor abstrakt kunst som blant annet vektla geometriske figurer
  2. retning innenfor arkitektur som lar konstruksjon (2) og materiale tre klart fram

kimblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i botanikk: blad som vokser ut fra kimstengelen;
  2. i fysiologi: hvert av de tre lagene av småceller som et foster på et svært tidlig stadium er bygd opp av

kaste seg bort

Betydning og bruk

gifte seg for tidlig eller med feil person;
Se: kaste
Eksempel
  • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
  • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste

katar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin cathari ‘de rene’; fra gresk katharos ‘ren’

Betydning og bruk

medlem av en religiøs bevegelse i middelalderen som blir regnet som de første kjetterene;
Eksempel
  • forfølgelsen av katarene begynte tidlig på 1200-tallet

kastekalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalv som er født for tidlig

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

kalvekasting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

infeksjonssykdom som framkaller for tidlig fødsel hos dyr, særlig storfe

kirkefader, kirkefar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

autoritativ kirkelig forfatter fra oldtiden eller tidlig middelalder

exit 1

substantiv hankjønn

Uttale

ekˊsit

Opphav

av exit (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • tidlig exit fra arbeidslivet;
  • exiten fra stortingsgruppa

Nynorskordboka 0 oppslagsord