Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
109 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
forlise
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tape
(
2
II)
,
miste
Eksempel
forlise
alt en eier
lide skipbrudd
;
grunnstøte
,
havarere
Eksempel
skipet forliste
brukt som adjektiv
en forlist båt
gå til grunne
;
gå i oppløsning
Eksempel
ekteskapet forliste
brukt som adjektiv
en forlist avtale
Artikkelside
fersk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
versch
,
norrønt
ferskr
;
samme opprinnelse som
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg, tørke, visne eller lignende
;
nylig hendt, laget eller tilberedt
;
ny
(
2
II
, 1)
,
frisk
(
2
II
, 1)
Eksempel
fersk
maling
;
ferske boller
;
ferske
spor
;
ferske
nyheter
som ikke er salt
eller
saltet
Eksempel
fersk
sild
;
ferskt vann
uerfaren, ny
;
nybakt
(2)
Eksempel
ferske
fjes
;
han var fersk i faget
Faste uttrykk
på fersk gjerning
mens en gjør noe galt
;
på fersken
butikktyven ble tatt på fersk gjerning
Artikkelside
beit
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
bet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
faire la bête
‘tape spillet’, opprinnelig ‘oppføre seg som et dyr’
;
samme opprinnelse som
beist
Betydning og bruk
i kortspill: bot for tapt
eller
ukorrekt spill
Faste uttrykk
gå beit
ikke greie å ta så mange stikk som en har meldt
ikke greie
;
mislykkes
Artikkelside
Nynorskordboka
56
oppslagsord
fersk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
versch
,
norrønt
ferskr
;
same opphav som
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande
;
nyss hend, gjord eller tillaga
;
ny
(
2
II
, 1)
,
frisk
(
2
II
, 1)
Døme
ferskt brød
;
fersk mjølk
;
ein fersk rapport
;
ferske nyhende
som ikkje er salt
eller
salta
Døme
fersk fisk
;
ferskt vatn
urøynd, ny
;
nybaka
(2)
Døme
han er fersk i jobben
;
ho er fersk noregsmeister
;
ferske namn i politikken
Faste uttrykk
på fersk gjerning
medan ein gjer noko gale
;
på fersken
han vart teken på fersk gjerning av politiet
Artikkelside
ergerleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
ergre
Tyding og bruk
som skaper irritasjon
;
harmeleg
(1)
,
ergeleg
(1)
Døme
det er ergerleg å tape
som ergrar seg
;
irritert,
ergeleg
(2)
Døme
ho vart ergerleg over alle mistaka
Artikkelside
dumpekandidat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eksamenskandidat som truleg kjem til å
dumpe
(
1
I
, 3)
Døme
ho vart sett på som ein klar dumpekandidat
lag
(6)
som ligg an til å rykkje ned frå ein divisjon eller tape gruppa si
Døme
laget tapte for dumpekandidaten
Artikkelside
drabbe
2
II
drabba
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drabba
‘vere skøytelaus’
Tyding og bruk
veikne, dabbe (av), tape seg
Døme
drabbe av
seinke
,
hindre
Døme
sjukdomen drabba han
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
–
stukken
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
beit
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
faire la bête
‘tape spelet’, opphavleg ‘bere seg åt som eit dyr’
;
same opphav som
beist
Tyding og bruk
i kortspel: bot for tapt
eller
feil spel
Faste uttrykk
gå beit
ikkje greie å ta så mange stikk som ein har meldt
gje tapt
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100