Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

hestejente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som er interessert i hester og ridning

Artikkelside

førkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med fork , opprinnelig med betydning ‘svær jente’

Betydning og bruk

(nedsettende betegnelse for) jente eller kvinne

Artikkelside

gulljente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som er gullbarn
kvinnelig utøver som vinner konkurranse
Eksempel
- de norske gulljentene var overlegne på stafetten

Artikkelside

ganejente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: jente som sløyer fisk;

jamfør gane (

Artikkelside

gårdjente, gardjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente fra gård (1)
odelsjente

Artikkelside

gressenke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; fra lavtysk opprinnelig ‘jente som er blitt forført ute i det fri og deretter forlatt’

Betydning og bruk

gift kvinne som partneren for tiden er bortreist fra

Eksempel

hun er gressenke denne helgen

Artikkelside

fostersøster

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente eller kvinne som en blir eller er oppfostret sammen med, men som ikke er ens biologiske søster

Artikkelside

eksosrype

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente som sitter bakpå motorsykkel

Artikkelside

bygdejente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente eller kvinne som bor på eller er fra landsbygda

Artikkelside

byjente

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jente eller kvinne som er født og oppvokst i en by

Artikkelside

Nynorskordboka 166 oppslagsord

forgripe seg på

Tyding og bruk

øve vald mot, særleg seksuelt;

eigne til seg ulovleg;

Sjå: forgripe

Døme

ein vaksen mann har forgripe seg på ei jente

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine klede;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 3)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim