Avansert søk

685 treff

Bokmålsordboka 337 oppslagsord

isolere

verb

Opphav

av italiensk isolare, av isola; av latin insula ‘øy’

Betydning og bruk

  1. stenge ute fra omverdenen
    Eksempel
    • den syke måtte isoleres;
    • folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
  2. unngå sosialt samkvem
    Eksempel
    • innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda
  3. skille ut og plassere for seg selv
    Eksempel
    • isolere smittestoff
    • brukt som adjektiv
      • et isolert tilfelle
  4. forsyne med isolasjon (2)
    Eksempel
    • det gamle huset var dårlig isolert;
    • elektriske kabler må isoleres godt

Faste uttrykk

  • isolerende språk
    språk uten bøynings- og avledningsformer;
    jamfør analytisk språk og syntetisk språk
  • se isolert fra
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet;
    • individet kan ikke bli sett isolert fra sin gruppe
  • se isolert på
    se på eller vurdere uten sammenheng med noe annet
    • vi kan ikke se isolert på våre behov
  • vurdere isolert
    se på uten sammenheng med noe annet
    • beskatningsfrihet ikke kan vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering

istedenfor, i stedet for

preposisjon

Betydning og bruk

i ens sted, til erstatning for
Eksempel
  • vil du gå istedenfor meg?
  • få en ny kniv istedenfor den gamle;
  • tilbered grønnsakene i mikrobølgeovnen i stedet for å koke eller dampe dem

motreaksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

reaksjon som motvirker en eksisterende reaksjon på en utvikling eller situasjon
Eksempel
  • en motreaksjon mot 50- og 60-tallets forakt for det gamle

moskovitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin Moscovia, navn på det gamle storfyrstedømmet Moskva

Betydning og bruk

  1. person fra Moskva i Russland
  2. om eldre forhold: person fra storfyrstedømmet Moskva

omforming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forme om;
endring
Eksempel
  • omforming av gamle byområder

oppvekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vekke opp noe eller noen eller bli oppvekt
Eksempel
  • en åndelig oppvekking;
  • oppvekking av gamle minner

moldbenk, muldbenk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

på gamle hus: benk av jord utenpå grunnmuren til isolasjon

lidenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

med stor lidenskap;
med sterkt følelsesmessig engasjement;
som lett blir veldig opptatt av noe
Eksempel
  • være lidenskapelig av natur;
  • en lidenskapelig debatt
  • brukt som adverb:
    • hun er lidenskapelig interessert i gamle ting

lidenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. mektig følelse eller stemning;
    intens erotisk følelse;
    Eksempel
    • hennes lidenskap skremte ham
  2. brennende interesse;
    Eksempel
    • ha en lidenskap for gamle ting;
    • de har en sterk lidenskap for klubben

levitt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin levites; fra gresk Leuites, av det bibelske personnavnet Levi

Betydning og bruk

prest i det gamle Israel

Nynorskordboka 348 oppslagsord

ovundre

ovundra

verb

Opphav

jamfør undre (2

Tyding og bruk

sjå opp til;
Døme
  • ho vart ovundra for kampen mot fienden;
  • dei ovundrar den gamle kyrkja

paktkiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flyttbar kiste der steintavlene med Dei ti bodorda ifølgje Det gamle testamentet i Bibelen var gøymde

oppbrot, oppbrott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppbrot

Tyding og bruk

  1. det å (bu seg på å) bryte opp (2)
    Døme
    • vise teikn til oppbrot
  2. i overført tyding: det å forlate ein posisjon
    Døme
    • oppbrot frå gamle vanar

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman

pasientven, pasientvenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som besøkjer og tek seg av sjuke og gamle

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

interpolasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør interpolere

Tyding og bruk

  1. innskot (2) i tekst
    Døme
    • det var mange interpolasjonar i dei gamle tekstane
  2. i matematikk: det å interpolere (2)

istandsetjing, istandsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje i stand;
Døme
  • istandsetjinga av det gamle huset kosta meir enn planlagt

moskovitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin Moscovia, namn på det gamle storfyrstedømet Moskva

Tyding og bruk

  1. person frå Moskva i Russland
  2. om eldre forhold: person frå storfyrstedømet Moskva