Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
ulik
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke lik, forskjellig (fra)
Eksempel
godene er
ulikt
fordelt
;
dette er
ulikt
deg
–
utypisk for deg
;
være
ulik
sin far
i
flertall
:
noen
,
flere
Eksempel
ulike
filosofiske retninger
Faste uttrykk
likt og ulikt
alt mulig, både det ene og det andre
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
persona grata
substantiv
hankjønn
Opphav
latin
‘kjær person’
Betydning og bruk
velsett, godt likt person
;
motsatt
persona non grata
Artikkelside
gjev
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gæfr
;
beslektet
med
gi
Betydning og bruk
høyt ansett, godt likt, verdifull
Eksempel
bygdas
gjeveste
folk
;
det er
gjevt
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fastr
Betydning og bruk
som ikke kan flyttes
Eksempel
fast inventar
brukt som
adverb
det står
fast
;
være
fast
forankret
;
holde seg fast i karmen
som holder formen
;
hard, kompakt
Eksempel
faste
muskler
;
fast
grunn
;
faste
stoffer
sikker
(2)
,
stødig
,
pålitelig
Eksempel
en
fast
overbevisning
;
med
fast
hånd
;
et
fast
grep
brukt som
adverb
tro fullt og
fast
på noe
;
være
fast
bestemt på noe
uforanderlig
;
varig
;
regelmessig
Eksempel
fast
arbeid
;
et
fast
holdepunkt i tilværelsen
;
ha
fast
følge
;
ha
faste
utgifter
;
spise til
faste
tider
;
ha
faste
vaner
;
ha fast plass på bussen
brukt som
adverb
stå
fast
ved det en har sagt
;
være
fast
ansatt
Faste uttrykk
fast eiendom
jord, skog, hus og lignende
;
til forskjell fra
løsøre
ta pant i fast eiendom
fast føde
mat en må tygge
spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
fast ordstilling
plassering av ledd i en setning etter regler i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte blir brukt sammen
;
frase
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
holde fast ved
være tro mot
i fast form
ikke flytende eller i gassform
grunnstoffer kan være i fast form
løst og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
favoritt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
favori
‘foretrukket’
;
beslektet med
favør
Betydning og bruk
noe eller noen som er best likt
Eksempel
være lærerens
favoritt
;
han er en kakemons, og
favoritten
er napoleonskake
sannsynlig vinner
Eksempel
stille som klar
favoritt
i konkurransen
Artikkelside
dele
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
deila(st)
;
opprinnelig fra
lavtysk
Betydning og bruk
stykke opp en helhet i mindre enheter
;
kløyve, skille
Eksempel
rommet er delt i to
;
hun delte eplet i små biter
brukt som
adjektiv
:
delte meninger
dividere
Eksempel
gange og
dele
;
18 delt på 6 er 3
skifte
(
2
II
, 4)
, fordele
;
levere
Eksempel
de deler på oppgavene
;
slektningene delte arven mellom seg
;
dele utbyttet likt
ha felles eierskap over
;
ha sammen
Eksempel
dele rom
;
idrettsutøverne delte seieren
;
dele omsorgen for barna
meddele, fortelle, informere
;
gi andre innsikt i
Eksempel
dele et innlegg på sosiale medier
;
de delte sine innerste tanker
;
dele strategien med resten av laget
;
han var ikke redd for å dele meningene sine
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelinger
;
gruppere
,
avgrense
dele inn elevene i fire grupper
;
teksten er delt inn avsnitt
dele seg
splitte
seg i flere deler eller komponenter
;
samle seg i to eller flere
grupperinger
cellene deler seg
;
partiet delte seg i to
dele syn
være enig
vi deler syn på mange vesentlige punkter
;
de unge deler ikke alltid syn med de eldre
dele ut
gi
,
overrekke
;
fordele
dele ut en pris
;
dele ut brosjyrer
Artikkelside
danske
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
tale (mer likt) dansk eller bokmål
;
knote
Artikkelside
avholdt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
godt likt,
populær
,
kjær
;
jamfør
holde av
Eksempel
et
avholdt
menneske
;
læreren var svært
avholdt
av elevene sine
Artikkelside
assosiere
verb
Vis bøyning
Uttale
asosieˊre
Opphav
av
latin
associare
‘forene’, av
ad
‘til’ og
socius
‘forbundsfelle’
Betydning og bruk
binde, knytte sammen ved assosiasjon
Eksempel
vi
assosierer
likt
;
assosiere reker med sommer
slutte seg til (særlig på løsere måte)
;
gjøre seg forbundet med
Eksempel
være assosiert med en organisasjon
;
assosiere seg med målsaken
Faste uttrykk
assosiert medlem
person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
være assosiert medlem av et band
;
landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside
Nynorskordboka
83
oppslagsord
inngang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
inngangr
Tyding og bruk
det å gå inn (i
eller
til noko)
Døme
inngangen går føre seg gjennom porten på langsida
opning, ofte med port, dør
eller liknande
, der ein går inn
Døme
det var vakt ved alle inngangar
;
hybel med eigen inngang
byrjing
,
innleiing
(1)
Døme
ved inngangen til det nye året
stad der noko byrjar
Døme
ved inngangen til siste sving låg løparane likt
det å kome inn i eit miljø, ein krins
eller liknande
og bli anerkjend
;
innpass
Døme
der fekk han lettare inngang hos folket
punkt der noko blir innteke
eller
tilkopla
Døme
ein respiratorslange med inngang for inhalator
Artikkelside
innkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
kaste
(
3
III)
Tyding og bruk
i fotball: kast inn på bana frå sidelinja
Døme
Rosenborg fekk innkast
;
lange innkast
stad der noko blir kasta
eller
putta inn
Døme
innkastet i ein automat
merknad, utsegn
Døme
spontane innkast om likt og ulikt
Artikkelside
alt og ingenting
Tyding og bruk
likt og ulikt
;
Sjå:
ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
hummar og kanari
Tyding og bruk
ei blanding av likt og ulikt
;
Sjå:
hummar
,
kanari
Døme
artikkelen var ei blanding av hummar og kanari
Artikkelside
ditten og datten
Tyding og bruk
ditt og datt, likt og ulikt
;
Sjå:
ditten
,
datten
Døme
menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside
ynde seg inn hos
Tyding og bruk
prøve å bli likt av (nokon)
;
Sjå:
ynde
Artikkelside
hummar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
humarr
Tyding og bruk
stort blåsvart
krepsdyr
av slekta
Homarus
Døme
fange hummar i teiner
;
bli raud som ein kokt hummar
Faste uttrykk
hummar og kanari
ei blanding av likt og ulikt
artikkelen var ei blanding av hummar og kanari
Artikkelside
persona grata
substantiv
hankjønn
Opphav
frå
latin
‘kjær person’
Tyding og bruk
velsett, godt likt person
;
jamfør
persona non grata
Artikkelside
datten
substantiv
hankjønn
Faste uttrykk
ditten og datten
ditt og datt, likt og ulikt
menneske som har peiling på ditten og datten
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100