Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
209 treff
Bokmålsordboka
76
oppslagsord
uttynning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tynne(s)
Eksempel
uttynning
av skogen, befolkningen
Artikkelside
uthogging
,
uthugging
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hogge ut, vekk
Eksempel
uthogging
av skogen
Artikkelside
tre
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tré
Betydning og bruk
flerårig plante som er høyere enn busk, med stamme, kvister, blad, blomster og frukter
Eksempel
bar
tre
, løv
tre
, frukt
tre
, jule
tre
;
ikke se skogen for bare trær
–
se
skog
;
plante, felle, hogge et
tre
i overført betydning
i
sammensetninger
som
slekts
tre
, stam
tre
stammer og grener av
tre
(
1
I
, 1)
som materiale,
trevirke
Eksempel
skjære ut i
tre
;
en gjenstand av
tre
stykke av
tre
(
1
I
, 2)
;
redskap av
tre
(
1
I
, 2)
, mest i
sammensetninger
som
Eksempel
ball
tre
, mangle
tre
, ved
tre
i overført betydning
: vrien og umedgjørlig person (særlig kvinne), i sammensetningen
Eksempel
hespe
tre
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
midt på treet
standpunkt midt mellom ytterlighetene; noe middels
Artikkelside
toppbrekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om trær: det at den øverste delen av stammen brekker på stående trær
Eksempel
det var mye
toppbrekk
i skogen etter det siste snøfallet
Artikkelside
tilvekst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
økning
,
vekst
Eksempel
tilveksten
i befolkningen, skogen, boksamlingen er liten
Artikkelside
teighogst
,
teighugst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
snauhogst av skogen i teiger etter en viss omløpstid
Artikkelside
taje
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
tá
‘opptråkket plass foran hus’
Betydning og bruk
åpen plass,
for eksempel
i skogen, ved et le
eller
utenfor et sommerfjøs, (inngjerdet) beitemark
Eksempel
kalve
taje
, grise
taje
Artikkelside
svin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svín
Betydning og bruk
partået hovdyr med spisst hode av familien
Suidae
Eksempel
tam
svin
, vill
svin
, vorte
svin
gris
(
1
I)
Eksempel
drive oppdrett av
svin
rå, hensynsløs person
Eksempel
han slo meg ned, det
svinet
;
han er et
svin
til å ta seg betalt
;
full som et
svin
Faste uttrykk
ha sine svin på skogen
ha misligheter å skjule
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
motsatt
liten
;
svær, av betydelig omfang
Eksempel
en
stor
flokk, familie
;
gjøre
store
øyne
–
av forundring, redsel
og lignende
;
et
stort
hjerte
–
godt, varmt
;
et
stort
smil
–
bredt
;
de største landene i verden
;
i de større kommunene
–
temmelig store
;
en
stor
by
;
være
stor
for alderen
;
vokse seg
stor
og sterk
;
store
hus
som substantiv
:
betydelig
,
omfattende
Eksempel
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
subst:
kjøpe inn i
stort
;
i
stor
målestokk
;
en større lekkasje
–
temmelig stor
;
stor
forskjell
;
en
stor
del av innbyggerne
;
tjene
store
penger
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
en
stor
bedrift
viktig
,
vesentlig
bruke
store
ord
–
sterke
;
(ikke) ha
store
tanker om noe(n)
–
høye
;
med største fornøyelse
;
en
stor
glede, sorg
;
arbeide for større rettferdighet
;
i
store
trekk
;
trekke opp de
store
linjene
;
en
stor
dag
;
det
store
spørsmål er...
;
tidens
store
politiske spørsmål
som adverb
:
dominere
stort
;
glede seg
stort
over, til noe
ved angivelse av beløp, mål, vekt:
hvor
stor
ble fangsten?
huset er 104 m
2
stort
;
et beløp,
stort
kr 45 000,-
med nektelse:
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
ikke spise
stort
;
det var ikke (noe) større med snø
i musikk
:
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
berømt
,
dyktig
en av våre største skuespillere
;
det blir nok noe
stort
av henne
;
en
stor
vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
flott
(
4
IV)
,
fin
Eksempel
holde en
stor
middag, et
stort
selskap
;
(ikke) være
stort
vant
ikke smålig
være
stor
nok til å innrømme en feil
;
se
stort
på det
ordentlig
,
riktig
du er en
stor
tosk, en
stor
unge
full
,
hel
(
1
I)
i det
store
og hele
;
det
store
tomrom
;
den
store
kjærligheten
god
du
store
Gud, kineser, min
Faste uttrykk
store og små
voksne og barn
store oktav
oktaven over kontraoktav
være stor i kjeften
bruke sterke ord
være stor på det
være kry, overlegen
Artikkelside
snøye
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sneyða
Betydning og bruk
gjøre snau
Eksempel
snøye
av hvert eneste strå
;
snøye
(av) hele skogen
–
hogge ned
Artikkelside
Nynorskordboka
133
oppslagsord
kjekk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
tysk
keck
;
samanheng med
kvikk
Tyding og bruk
grei, snill, real
Døme
ein kjekk kar
;
kjekke folk
om aktivitet, situasjon
eller liknande
: hyggjeleg, triveleg
Døme
ei kjekk oppleving
;
ha det kjekt
;
det er kjekt å gå tur i skogen
tiltalande, attraktiv
Døme
han var flink, kjekk og rik
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
ho kjende seg ikkje heilt kjekk
nyttig, praktisk
Døme
ein liten og kjekk bil
modig, djerv, freidig
Døme
gjere seg kjekk
Artikkelside
sliten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
slite
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt
,
utkøyrd
Døme
ein sliten, gammal mann
;
slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
om ting: synleg brukt,
medteken
Døme
den gamle, slitne sekken
Artikkelside
juling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
jule
Tyding og bruk
det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff
eller
av sinne
;
pryl
(
2
II)
,
bank
(
3
III
, 2)
Døme
få juling
;
gje nokon juling
hard behandling
;
hard påkjenning
Døme
partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet
Faste uttrykk
som juling
brukt forsterkande: svært, enormt
;
som berre det
han var stygg som juling
;
skogen veks som juling
;
det gjekk som berre juling
Artikkelside
som juling
Tyding og bruk
brukt forsterkande: svært, enormt
;
som berre det
;
Sjå:
juling
Døme
han var stygg som juling
;
skogen veks som juling
;
det gjekk som berre juling
Artikkelside
innpå
preposisjon
Tyding og bruk
inn på
Døme
leggje meir innpå peisen
;
få eit rusk innpå auget
;
dra ein tur innpå setra
brukt som
adverb
opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
han er innpå fjellet
;
liggje innpå åsen
;
ho var innpå mangt i foredraget sitt
brukt som
adverb
vere innpå med fingrane
;
han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
det kan vere innpå 100 år sidan
;
leve tett innpå kvarandre
;
dei kom for nær innpå han
;
sleppe nokon innpå seg
brukt som
adverb
skogen et seg stendig innpå
;
kome så nær innpå som mogleg
Faste uttrykk
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
gå innpå nokon
om sak, hending
eller liknande
: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne
;
snakke frampå om
ta innpå
gjere avstand mindre
;
nærme seg
konkurrentane tok innpå
Artikkelside
inni
preposisjon
Tyding og bruk
inne i
Døme
vere inni huset
;
langt inni skogen
;
ho jubla inni seg
brukt som
adverb
: i det indre
;
innvendes
Døme
kista er rosemåla inni
brukt som
adverb
: inn i
Døme
ho opna bildøra og sette seg inni ved sida av sjåføren
Artikkelside
innetter
preposisjon
Tyding og bruk
langsetter i retning innover
;
innover
Døme
innetter stranda
;
båten kom innetter fjorden
brukt som
adverb
han heldt fram vidare innetter i skogen
Artikkelside
innangards
,
innagards
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
innangarðs
Tyding og bruk
som ligg innanfor (grense)gjerdet mot utmarka, skogen
;
som ligg i innmarka
;
innangjerdes
Døme
innangards jord
brukt som
adverb
krøtera gjekk
innangards
utover våren
Artikkelside
for ende
Tyding og bruk
over det heile
;
Sjå:
ende
Døme
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
Artikkelside
tulle seg bort
Tyding og bruk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
;
Sjå:
tulle
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100