Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
227 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
chargé d'affaires
,
charge d'affaires
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sjarsjedafæˊr
Opphav
fra
fransk
‘(person som er) pålagt å ta seg av forretninger, saker’
Betydning og bruk
diplomatisk utsending av lavere rang
Artikkelside
envoyé
,
envoye
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
angvoajeˊ
Opphav
av
fransk
envoyer
‘sende ut’
Betydning og bruk
diplomatisk utsending av annen rang, under ambassadør
Artikkelside
uten persons anseelse
Betydning og bruk
uten hensyn til en persons rang, stilling
eller
status
;
Se:
anseelse
Artikkelside
erke-
prefiks
Opphav
norrønt
erki-
,
gjennom
gammelengelsk
;
opprinnelig
gresk
arkhi-
‘over-’, av
arkhein
‘herske’
Betydning og bruk
som er av høyeste rang
;
i ord som
erkebiskop
og
erkeengel
brukt
forsterkende
;
i ord som
erkefiende
og
erkesludder
Artikkelside
førstesekretær
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
administrativt ansatt person med rang etter konsulent
Eksempel
førstesekretær ved høyskole
Artikkelside
førstestyrmann
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
styrmann
(1)
med rang etter overstyrmann
Artikkelside
høy
2
II
,
høg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
mellomnorsk
høg
, påvirkning fra østnordisk
;
jamfør
norrønt
hár
Betydning og bruk
som når et langt stykke oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høyde
(
2
II
, 1)
Eksempel
et
høyt
gjerde
;
høye bølger
;
han er høyere enn henne
;
verdens høyeste fjell
;
treet er 10 m høyt
brukt som adverb
hoppe
høyt
av glede
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
Eksempel
et høyt punkt
brukt som adverb
sola står
høyt
på himmelen
;
høyt oppe på veggen
;
høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala
;
tallmessig stor eller betydelig
Eksempel
høy temperatur
;
høy kvalitet
;
høye
utgifter
;
nå en høy alder
;
ha høyt blodtrykk
;
et høyt nummer
brukt som adverb
være høyt begavet
om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Eksempel
en høy tone
om lyd: sterk, kraftig
Eksempel
høy musikk
;
snakke med høy stemme
brukt som adverb
lese høyt
;
rope
høyt
om hjelp
med rang eller posisjon over andre
Eksempel
ha høy rang
;
ha et høyt verv i organisasjonen
;
ha
høye
tanker om seg selv
ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
Eksempel
bli
høy
på amfetamin
Faste uttrykk
gå noen/noe en høy gang
kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
hun går sine forgjengere en høy gang
;
en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
ha høye skuldre
være anspent og stresset
ha høye tanker om noe/noen
tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
høy og lav
folk fra forskjellige sosiale lag
hun er populær blant høy og lav
høy og mørk
høyvokst og mørkhåret
en høy og mørk kjekkas
selvsikker og pågående
hun er høy og mørk på likestillingens vegne
høy på pæra
overlegen
høyere makter
guddommelige makter
tro på høyere makter
høyere utdanning
utdanning ut over videregående skole
høyt og lavt
overalt
lete høyt og
lavt
etter noe
;
de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt på strå
med høy sosial stilling
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
høyt under taket
med stor avstand fra gulv til tak
det er høyt under taket i atelieret
preget av toleranse
det skal være høyt under taket i dette partiet
i høy grad
på alle måter
krisen påvirker i høy grad markedet
ikke være høy i hatten
føle seg redd eller underlegen
han er ikke like høy i hatten nå!
hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
på høy tid
på tide
;
i siste liten
sette noe/noen høyt
sette pris på noe eller noen
;
verdsette
vi setter idealene våre høyt
;
han setter vennen høyt
sette seg på sin høye hest
opptre hovent, overlegent
Artikkelside
høyerestående
,
høgerestående
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
høyt utviklet
Eksempel
høyerestående
dyrearter
som står høyt i rang
Eksempel
høyerestående offiserer
Artikkelside
høyadel
,
høgadel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
del av adelen som har høyest rang
;
til forskjell fra
lavadel
Artikkelside
hertuginne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hertoginna
Betydning og bruk
(tittel for)
adelskvinne
med høyeste rang
Eksempel
hertugen og hertuginnen av Cambridge
Artikkelside
Nynorskordboka
136
oppslagsord
lågadel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av adelen med lavere rang enn
høgadelen
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
kontreadmiral
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, av
contre
‘imot’
Tyding og bruk
i Noreg:
admiral
med rang mellom
flaggkommandør
og
viseadmiral
Artikkelside
kongevørdnad
,
kongevyrdnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rang som konge
Døme
kongevørdnaden gjekk frå far til son i same ætt
Artikkelside
kammerherre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
om eldre eller utanlandske forhold:
hoffmann
med høg rang
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
vrengjast
,
vrengast
,
rengjast
,
rengast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om to
eller
fleire personar: trette, krangle, kivast
;
vri på orda
Døme
dei vrengdest heile kvelden
;
ho var fæl til å
vrengjast
endre seg i rang lei
Døme
eineveldet vrengdest til austerlandsk despoti
Artikkelside
keisarvyrdnad
,
keisarvørdnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rang som keisar
Artikkelside
admiral
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
admiraˊl
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
arabisk
amîr al bahr
‘hovding på havet’
Tyding og bruk
sjøoffiser av høgste rang
;
jamfør
kontreadmiral
og
viseadmiral
Artikkelside
høgtståande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står høgt i vyrdnad, utvikling eller rang
Døme
høgtståande kultur
;
ein høgtståande embetsmann
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100