Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

Nynorskordboka 46 oppslagsord

seigpine

seigpina

verb

Tyding og bruk

pine seint og vedhaldande

sadisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den franske forfattaren marquis de Sade 1740–1814

Tyding og bruk

kjønnsdrift som blir stetta med å pine og plage den som drifta er retta mot;
òg: lyst til å pine og plage andre
Døme
  • vondskap og sadisme

pinsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pínsl; jamfør pine (1

Tyding og bruk

det å pine eller pinast;
sterk liding, tortur
Døme
  • helvetes pinsler

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

forpint

adjektiv

Opphav

av pine (2; av forelda forpine

Tyding og bruk

sterkt plaga
Døme
  • ha eit forpint uttrykk i andletet;
  • ein forpint person

flukte

flukta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flukte att og fram
  2. om gikt eller anna pine: renne i kroppen
  3. Døme
    • veggen må flukte med muren
  4. i fotball og liknande: føre (ball som er i lufta) vidare framover
    Døme
    • flukte ballen i mål