Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
268 treff
Bokmålsordboka
122
oppslagsord
kosmetikum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kosmetikk
Betydning og bruk
hud-
eller
hårpleiemiddel
;
skjønnhetsmiddel
Artikkelside
kutikula
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, diminutiv av
cutis
‘hud’
Betydning og bruk
i
zoologi
: vernende lag som dekker kroppen til virvelløse dyr
;
ytterste forhornede lag av overhuden hos mange dyr
i
botanikk
: vernende hinne som dekker overhuden på stengler og blader
Artikkelside
knute
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knútr
Betydning og bruk
sammenknyttet del av tråd, tau, bånd
eller lignende
Eksempel
knytte en
knute
;
slå
knute
på tauet
;
løsne knuten på slipset
hår som er samlet i en
tull
(
1
I
, 1)
;
hårtull
Eksempel
hun hadde satt opp håret i en
knute
i nakken
i overført betydning
: vanskelighet,
floke
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne konflikten er en uløselig knute
oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein
eller lignende
som etterledd i ord som
frostknute
fruktknute
åreknute
Faste uttrykk
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere
eller lignende
;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene
;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside
ektoderm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
ekto-
og
derma
‘hud’
Betydning og bruk
ytre
kimblad
(2)
;
jamfør
endoderm
og
mesoderm
Artikkelside
fotterapeut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
autorisert behandler av lidelser knyttet til hud og negler på føttene
Artikkelside
seboré
,
sebore
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
sebum
‘talg’ og
;
gresk
rhein
‘flyte’
Betydning og bruk
hudsykdom som gir fet hud og flassdannelse
på grunn av
økt utskilling fra talgkjertlene
Artikkelside
HPV-virus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe av
virus
(1)
som infiserer hud eller slimhinner og kan gi vorter eller livmorhalskreft
;
jamfør
humant papillomavirus
Eksempel
mange typer HPV-virus smitter ved seksuell kontakt
Artikkelside
ha tynn hud
Betydning og bruk
være veldig følsom
;
være
tynnhudet
,
nærtagen
;
Se:
hud
Eksempel
han har tynn hud og tar alt personlig
Artikkelside
ha en reim av huden
Betydning og bruk
ha en snev av en skavank, svakhet
eller lignende
;
Se:
hud
,
reim
Artikkelside
få/komme under huden
Betydning og bruk
bli fortrolig med
;
få forståelse for
;
Se:
hud
Eksempel
vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen
;
endelig har jeg fått dette landet under huden
Artikkelside
Nynorskordboka
146
oppslagsord
lyshuda
,
ljoshuda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har lys hud
Artikkelside
lysleitt
,
ljosleitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-leitt
Tyding og bruk
som er
lys
(
2
II
, 3)
Døme
lysleitt hud
;
ein lysleitt og vakker gut
Artikkelside
lengje
1
I
,
lenge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
i tydinga ‘taustropp, kjetting’ frå mellomnedertysk
;
i tydinga ‘strimmel’ av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
lykkje, stropp av tau
eller
kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
lengd
(2)
;
strimmel, særleg av skinn
eller
hud
Artikkelside
kosmetikum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kosmetikk
Tyding og bruk
hud- og hårpleiemiddel
;
venleiksmiddel
Artikkelside
kosmetikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gresk
kosmetike
(
tekhne
) ‘pyntekunst’
;
jamfør
kosmos
Tyding og bruk
det å ta vare på venleiken i huda og håret med kosmetikum
hud- og hårpleiemiddel til å gjere nokon vakrare med
;
kosmetikum
Døme
bruke mykje kosmetikk
Artikkelside
kutikula
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
,
diminutiv
av
cutis
‘hud’
Tyding og bruk
i
zoologi
: vernande lag som dekkjer kroppen til virvellause dyr
;
ytste forhorna lag av overhuda hos mange dyr
i
botanikk
: vernande hinne som dekkjer overhuda på stenglar og blad
Artikkelside
koparbrun
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
brunraud som kopar
Døme
koparbrun
hud
Artikkelside
ektoderm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
ekto-
og
derma
‘hud’
Tyding og bruk
ytre
kimblad
(2)
;
jamfør
endoderm
og
mesoderm
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
hud (med
eller
utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
hanskar av ekte skinn
òg i sms som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
menneskehud
bli våt til skinnet
;
fare som eit piska skinn
–
ha det svært travelt
;
våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt
og liknande
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
menneske
,
person
Døme
det gamle skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
i sinn og skinn
i ham og hått, tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
særs tynn, radmager
Artikkelside
lêrvoren
,
lervoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liknar på
lêr
;
lêraktig
Døme
lêrvoren hud
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100