Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

fristelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk lyst til å gjøre noe som en kanskje vil angre på;
    Eksempel
    • falle for fristelsen til å kjøpe nye gardiner;
    • han motstod fristelsen;
    • fristelsen ble for stor
  2. noe som lokker til synd eller annen amoralsk atferd;
    Eksempel
    • det er mange fristelser;
    • led oss ikke inn i fristelse;
    • storbyens fristelser
  3. ting eller vare som virker tillokkende
    Eksempel
    • finne mange fristelser i butikken

frelse 2

verb

Opphav

norrønt frelsa, frjalsa

Betydning og bruk

  1. berge eller bevare fra lidelser og farer
    Eksempel
    • frelse noen fra fare
  2. i kristen teologi: befri fra synd og fortapelse;
    omvende til tro på Kristus;
    Eksempel
    • frels oss fra det onde;
    • frelse sjelen

frelse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt frelsi, frjalsi

Betydning og bruk

  1. det å bli befridd fra fangenskap, fare eller lignende;
    Eksempel
    • tenke på sin egen frelse;
    • frelse fra kaos
  2. i kristen teologi: det å bli befridd fra synd og fortapelse;
    Eksempel
    • frelsen i Kristus;
    • verdens frelse;
    • frelse og forsoning

forløse, forløyse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. fri fra synd eller straff;
  2. Eksempel
    • forløse en idé;
    • forløse elevenes kreativitet

Faste uttrykk

  • bli forløst
    føde (2
    • bli forløst ved keisersnitt
  • det forløsende ord
    rett og dekkende utsagn i rett tid

dødssynd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i den romersk-katolske kirke: grov synd (1) som en bare kan få tilgivelse for gjennom et sakrament
    Eksempel
    • de sju dødssynder;
    • misunnelse er en dødssynd
  2. i overført betydning: grovt brudd på en regel eller norm
    Eksempel
    • det er en dødssynd å lese andres meldinger

dessverre

adverb

Betydning og bruk

så synd, så leit
Eksempel
  • det er dessverre sant;
  • dessverre, alt er opptatt;
  • jeg kan dessverre ikke komme;
  • vi er dessverre utsolgt

brøde

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk , beslektet med brudd

Betydning og bruk

overtredelse av moralske bud;
jamfør helligbrøde
Eksempel
  • sone sin brøde

bot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bót

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • råde bot på, for (en mangel)
  2. straff i form av pengesum som må betales for mindre lovbrudd
    Eksempel
    • bli idømt en bot for råkjøring
  3. moralsk forbedring;
    i religiøst språk: soning av synd
    Eksempel
    • gjøre bot;
    • love bot og bedring
  4. Eksempel
    • bukse med bot på knærne

besmitte

verb

Uttale

besmitˊte

Opphav

fra lavtysk ‘tilsøle’

Betydning og bruk

gjøre uren, besudle
Eksempel
  • besmitte med synd

avle

verb

Opphav

norrønt afla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • avle fram gode epletrær;
    • avle gulrøtter
  2. særlig i bibelspråk: gi liv til, få avkom
    Eksempel
    • avle barn;
    • bli avlet i synd
  3. være opphav, årsak til
    Eksempel
    • landet har avlet mange store kvinner og menn;
    • vold avler vold;
    • penger avler misunnelse og hat

Nynorskordboka 58 oppslagsord

syndig

adjektiv

Opphav

norrønt syndugr

Tyding og bruk

  1. som gjer, valdar synd;
    som har synda;
    full av synd
    Døme
    • eit syndig menneske;
    • denne syndige verda;
    • eg har aldri i mitt syndige liv sett så galeeg har aldri nokon gong sett så gale
  2. Døme
    • halde eit syndig leven

syndestraff

substantiv hokjønn

Opphav

av synd

Tyding og bruk

langvarig plage

syndenaud, syndenød

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vondt samvit som tanken på (eiga) synd skaper

syndefull

adjektiv

Tyding og bruk

full av synd;
Døme
  • syndefulle menneske

syndefri, syndfri

adjektiv

Tyding og bruk

utan synd

syndefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: synda som Adam og Eva gjorde i paradiset
  2. det å falle i synd

straffedom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som legg straff på nokon
  2. refsing, tukting for synd, misgjerd
    Døme
    • Herrens straffedom

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; eigenleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;
    maktlaust menneske
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • ein livredd stakkar;
    • vere ein stakkarikkje vere noko til menneske
  2. som apposisjon: uheldig person, skapning
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skule (2; skule (3 og skule (4

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell og liknande
    Døme
    • gje ein skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. noko som ein er skuldig ein annan;
    Døme
    • skuld og gjeld;
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld
  3. i uttrykk med preposisjon: omsyn
    Døme
    • for mi skuldav omsyn til meg;
    • for kjennskap(s) skuld;
    • for moro skuld;
    • for den skuldfor det, i så måte

skrot

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘avskore stykke’ av schroten ‘skjere av, sund’

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • det var berre skrot alt i hop
    • som adjektiv:
      • det var skrotdet var leitt, synd