Bokmålsordboka
besmitte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besmitte | besmitter | besmitta | har besmitta | besmitt! |
| besmittet | har besmittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besmitta + substantiv | besmitta + substantiv | den/det besmitta + substantiv | besmitta + substantiv | besmittende |
| besmittet + substantiv | besmittet + substantiv | den/det besmittede + substantiv | besmittede + substantiv | |
| den/det besmittete + substantiv | besmittete + substantiv | |||
Uttale
besmitˊteOpphav
fra lavtysk ‘tilsøle’Betydning og bruk
gjøre uren, besudle
Eksempel
- besmitte med synd