Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
593 treff

Bokmålsordboka 267 oppslagsord

møll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫlr, opprinnelig ‘dyr som maler i stykker’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for sommerfugler som gjør skade på blant annet klær og vekster
Eksempel
  • det har gått møll i vinterfrakken
Artikkelside

barskognonne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvit- og svartvinget sommerfugl med larver som gjør skade på barskog;
Lymantria monacha
Artikkelside

felle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fella; av fall (2

Betydning og bruk

  1. fangstredskap med innretning som faller ned og stenger dyret inne eller holder det fast
    Eksempel
    • musa ble fanget i fella
  2. innretning som kan være til hindring for eller gjøre skade på mennesker
    Eksempel
    • legge ut feller for ubudne gjester;
    • mange av tunnelene er livsfarlige feller
  3. i overført betydning: noe som det er knyttet risiko eller fare til
    Eksempel
    • unngå fellene i fondssparing

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli lurt
    • det er lett å gå i fella og kjøpe for dyre varer
  • legge felle for
    prøve å lure
    • politiet la en felle for mannen
  • lokke i fella
    lure
    • han lokket svindlerne i fella
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Betydning og bruk

  1. dårlig eller umoralsk vane;
    Eksempel
    • ligge under for en last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    holde sammen i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • hun stod last og brast med ektemannen
Artikkelside

melmidd, mjølmidd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten midd (1) som gjør skade på korn- og melvarer;
Acarus siro
Artikkelside

men 1, mein

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mein

Betydning og bruk

kroppslig skade
Eksempel
  • komme fra ulykken uten men;
  • få varig men av noe

Faste uttrykk

  • til mens
    til hinder eller bry
    • de var ingen til mens
Artikkelside

mer, mere

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mye; jamfør mest

Betydning og bruk

  1. i større mengde, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Eksempel
    • kjøpe mer mat;
    • vil du ha mer kaffe?
    • de har fått mer penger;
    • det gjorde mer skade enn nytte;
    • han har vel ikke mer vett;
    • det er ikke mer å si;
    • streve mer enn før;
    • du må trene mer;
    • få mer enn nok av noe
  2. ut over en viss grense i tid;
    Eksempel
    • de bor ikke her mer;
    • jeg vil ikke dra dit mer
  3. brukt til å danne komparativ (1
    Eksempel
    • mer innviklet;
    • vi skal bli mer aktive;
    • han har blitt mer selvstendig

Faste uttrykk

  • med mer
    og annet (av samme slaget);
    forkortet m.m.
    • politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mer og mer
    som fins i stadig økende mengde eller grad
    • bli mer og mer vanlig
  • så mye mer som
    særlig fordi
Artikkelside

hodeskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun måtte forlate banen etter en hodeskade
Artikkelside

honningsopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hattsopp som gjør stor skade på skog;
Armillariella mellea
Artikkelside

ikke krumme et hår på hodet til noen

Betydning og bruk

overhodet ikke skade noen fysisk;
Se: hår
Artikkelside

Nynorskordboka 326 oppslagsord

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

mjuklande

mjuklanda

verb

Tyding og bruk

lande lett og utan skade;
til skilnad frå krasjlande
Døme
  • romfartøyet skal mjuklande på månen
Artikkelside

mjuklanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lande mjukt og utan skade
Døme
  • mjuklandinga av romfartøyet på månen var vellykka
Artikkelside

maskinskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på ein maskin
Døme
  • skipet har maskinskade
Artikkelside

lesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin laesio, av laedere ‘såre, skade’

Tyding og bruk

kroppsskade i vev, til dømes etter fall eller slag
Døme
  • indre lesjonar
Artikkelside

møll

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫlr, opphavleg ‘dyr som mel sund’

Tyding og bruk

samnemning for sommarfuglar som gjer skade på mellom anna klede og vekstar;
Døme
  • det har gått møll i vinterkåpa
Artikkelside

fare nokoleis

Tyding og bruk

kome til skade på noko vis;
Sjå: nokoleis
Artikkelside

nokoleis

adverb

Opphav

jamfør -leis

Tyding og bruk

  1. på ein eller annan måte;
    på eit vis
    Døme
    • det gjekk gale nokoleis
  2. Døme
    • stå seg nokoleis godt

Faste uttrykk

  • fare nokoleis
    kome til skade på noko vis
Artikkelside

barskognonne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvit- og svartvengja sommarfugl med larver som gjer skade på barskog;
Lymantria monacha
Artikkelside

last 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt lǫstr; jamfør islandsk lá ‘klandre’

Tyding og bruk

  1. dårleg eller umoralsk vane;
    Døme
    • leggje av seg ei last;
    • ha mange laster

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine
Artikkelside
Side 4 av 33