Nynorskordboka
møll
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein møll | møllen | møllar | møllane |
Opphav
norrønt mǫlr, opphavleg ‘dyr som mel sund’Tyding og bruk
samnemning for sommarfuglar som gjer skade på mellom anna klede og vekstar;
Døme
- det har gått møll i vinterkåpa