Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
beltehull
,
beltehøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i belte til å smette nål i beltespenne gjennom
Artikkelside
xylografi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
se
-grafi
(
1
I)
Betydning og bruk
grafisk metode der trykkplaten blir laget ved at en risser med nål i endeved
Artikkelside
viser
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vise
(
2
II)
Betydning og bruk
pil, nål
eller lignende
som viser tid, vekt, retning
eller lignende
Eksempel
kort
viser
, lang
viser
, retnings
viser
, vei
viser
, sekund
viser
;
viserne
på klokka
;
viseren
stanset på 72 kg
Artikkelside
træ
,
tre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tråd
Betydning og bruk
sette tråd i
Eksempel
træ
en nål
;
træ
en vev
–
træ renningstrådene gjennom hovlene
stikke (noe tynt) tvers gjennom (åpningen på) noe
Eksempel
træ
i skolissene
;
træ
(tråden) i nåla
;
træ
jordbær på et strå
;
træ
perler på en snor
trekke
Eksempel
træ
på seg hanskene
;
træ
genseren over hodet
Faste uttrykk
træ ned over hodet på
påtvinge (noen) noe
Artikkelside
tannstikker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten pinne
eller
nål til å fjerne matrester fra tennene med
Artikkelside
synål
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nål til å sy med
Artikkelside
sy
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýja
Betydning og bruk
feste, lage
eller
reparere med nål og tråd
eller
symaskin
Eksempel
sy på en bot
;
sy fast en knapp
;
sy sammen en flenge i jakka
;
sy skjorter
;
sy på maskin
;
sy sko
;
få sydd seg en bukse
;
sy om, inn, ut en kjole
;
kuttet i pannen måtte sys
;
hun måtte sy fire sting i fingeren
;
sy sammen budsjettet
–
gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside
stoppesaker
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nål, garn
og lignende
som en bruker til å
stoppe
(
1
I)
med
Artikkelside
stoppenål
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grov nål til å
stoppe
(
1
I)
med
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
beltehol
,
beltehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol i belte til å smette nål i beltespenne gjennom
Artikkelside
xylografi
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-grafi
(
1
I)
Tyding og bruk
grafisk metode der trykkplata blir laga ved å risse med nål i endeved
;
jamfør
tresnitt
Artikkelside
visar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vise
(
3
III)
Tyding og bruk
pil, nål
eller liknande
som syner tid, vekt, retning
o a
Døme
retningsvisar
;
vegvisar
;
visarane på klokka
;
visaren stogga på 75 kg
Artikkelside
træ
,
træde
2
II
træda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
þræða
;
av
tråd
Tyding og bruk
setje tråd i
Døme
træ
ei nål
smette, stikke, føre (noko tynt) tvers gjennom
eller
inn i (ei opning på) noko
Døme
træ
(tråden) i nåla
;
træ
i skolissene
;
træ
seg gjennom gluggen
feste, hengje, stikke, smette (noko på noko tynt
eller
utståande)
Døme
træ
(opp) fisk på ein streng, perler på ei snor, kornband på ein staur
;
træ
på seg hanskane
;
træ
genseren over hovudet
Faste uttrykk
træ ned over hovudet på
gjennomføre (ei ordning) utan samtykke el. medverknad frå dei det gjeld
Artikkelside
synål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
nål til å sy med
Artikkelside
sylkvass
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kvass som ein syl
;
svært kvass
ei sylkvass nål
i
overført tyding
:
eit sylkvast svar
Artikkelside
sy
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýja
Tyding og bruk
binde saman, feste med nål og tråd
;
saume
Døme
sy skjorte
;
sy sko
;
få sydd seg ei bukse
;
sy fast ein knapp
;
sy inn, om, ut ein kjole
;
sy på maskin
;
sy saman ei flengje i jakka
;
kuttet i panna måtte syast
;
sitje og sy
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
stoppesak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: nål, garn
og liknande
som ein bruker til å
stoppe
(
2
II
, 2)
med
Artikkelside
stoppenål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grov nål til å
stoppe
(
2
II
, 2)
med
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100