Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
277 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

loganbær

substantiv intetkjønn

Uttale

låoˊgenbær; låˊganbær

Opphav

etter navnet til den amerikanske juristen J.H. Logan, 1841–1928

Betydning og bruk

  1. busk som er en krysning mellom en bjørnebærart og en bringebærart;
    Rubus loganobaccus
  2. vinrødt, avlangt bær av busken loganbær (1)
Artikkelside

klase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klasi i sammensetning

Betydning og bruk

  1. samling av bær, frukt eller blomster på samme stilk
  2. ansamling eller klump av enkeltdeler som henger sammen
    Eksempel
    • froskeegg i store klaser
Artikkelside

krekling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt krækiber

Betydning og bruk

  1. liten krypende dvergbusk med vintergrønne nålformede blad og svarte bær;
    Empetrum nigrum
  2. bær av krekling (1)
Artikkelside

hage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hagi i betydning 2

Betydning og bruk

  1. (inngjerdet) jordstykke (ved hus, gård) der en kan dyrke frukt, bær, grønnsaker eller prydplanter
    Eksempel
    • en hage med mange blomster;
    • ha en hage å stelle med;
    • gå ut i hagen;
    • jobbe i hagen
  2. inngjerdet stykke beitemark;

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle
Artikkelside

kokk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk kokkos ‘kjerne, bær’

Betydning og bruk

kuleformet bakterie;
Artikkelside

koker

substantiv hankjønn

Opphav

av koke (1

Betydning og bruk

  1. kar eller kjele til å koke i
    Eksempel
    • fylle kokeren med vann fra springen;
    • legg bær, sukker og krydder lagvis i kokeren
  2. person som lager noe ved hjelp av koking
    Eksempel
    • han var koker på et hvalkokeri
Artikkelside

kompott

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør komponere

Betydning og bruk

frukt eller bær kokt lett med sukker og vann, brukt som dessert eller til ulike matretter
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

kandisere

verb

Betydning og bruk

overtrekke for eksempel bær, frukt med sukkerbelegg;
gjennomsukre og helkonservere
  • brukt som adjektiv:
    • kandisert frukt
Artikkelside

kjerne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kjarni; beslektet med korn

Betydning og bruk

  1. frø i steinfrukt, bær, nøtter og korn
  2. innerste, sentrale del av noe
  3. sentrale personer i lag, parti eller lignende
    Eksempel
    • den harde kjernen av demonstranter;
    • han tilhører partiets indre kjerne
  4. viktigste innhold;
    Eksempel
    • sakens kjerne
Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

morbær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av latin morum ‘morbær’; jamfør bær (1

Tyding og bruk

Artikkelside

molte

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘mjukt bær’; samanheng med melte

Tyding og bruk

  1. myrplante i rosefamilien;
    Rubus chamaemorus
  2. bær av molte (1)
    Døme
    • plukke molte;
    • ha molte til dessert
Artikkelside

moltebær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside

mineral

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; samanheng med mine (2

Tyding og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av einsarta kjemisk samansetning som finst i jordskorpa
    Døme
    • feltspat og kvarts er grupper av mineral;
    • bergartene er bygde opp av mineral
  2. grunnstoff som ein må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Døme
    • bær inneheld rikeleg med vitaminar og mineral
Artikkelside

leite 2

leita

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘sjå, skode’

Tyding og bruk

  1. sjå etter noko, prøve å finne;
    velje ut;
    Døme
    • leite etter noko;
    • leite noko fram;
    • leite noko opp;
    • leite etter bær;
    • leite seg ein kjepp;
    • leite seg fram
  2. Døme
    • leite nokon med noko

Faste uttrykk

  • leite på
    ta på, røyne på, slite
    • det leitar på å stå krokete;
    • det leitar på auga
  • leite seg
    røyne seg
Artikkelside

loganbær

substantiv inkjekjønn

Uttale

låoˊgenbær; låˊganbær

Opphav

etter namnet til den amerikanske juristen J. H. Logan 1841–1928

Tyding og bruk

  1. busk som er ei krysning mellom ei bjørnebærart og ei bringebærart;
    Rubus loganobaccus
  2. vinraudt, avlangt bær av busken loganbær
Artikkelside

klase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klasi i samansetningar

Tyding og bruk

  1. samling av blomster, frukt eller bær på same stilk
  2. klump eller lita klyngje av einskilddelar som heng i hop
Artikkelside

kring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kringr

Tyding og bruk

  1. stor sirkel eller boge;
  2. krans, særleg av bær, frukt eller blomstrar

Faste uttrykk

  • i kring
    i ein ring;
    rundt, omkring;
    jamfør ikring
    • dei skal på tur rundt i kring i landet
Artikkelside

krekling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt krækibær

Tyding og bruk

  1. liten krypande dvergbusk med vintergrøne nålforma blad og svarte bær;
    Empetrum nigrum
  2. bær av krekling (1)
Artikkelside
Side 4 av 15