Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

knep

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘knip’, betydning påvirket av tysk Kniff ‘kunstgrep’; beslektet med knipe (2

Betydning og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Eksempel
    • lære seg knepene;
    • det er et lite knep med å få startet motoren
  2. listig påfunn
    Eksempel
    • vinne fram med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
    • barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside

ettermiddag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom fra klokka 12 eller middag og til kveld
Eksempel
  • i ettermiddag tar jeg fri;
  • de pleier å ta en lur om ettermiddagen;
  • kan vi møtes torsdag ettermiddag?
Artikkelside

høneblund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en liten lur
Eksempel
  • ta seg en høneblund på sofaen
Artikkelside

innmari, innmarisk

adjektiv

Opphav

trolig av inn (2 i forsterkende betydning og marig; jamfør innful

Betydning og bruk

  1. utspekulert, lur
    Eksempel
    • et innmari spørsmål;
    • han kan være så innmari
  2. i høy grad;
    Eksempel
    • ha innmari uflaks;
    • din innmarie tosk
  3. brukt som forsterkende adverb: veldig, svært
    Eksempel
    • innmari god;
    • innmari mye;
    • være innmari heldig;
    • gjøre innmari vondt
Artikkelside

innful

adjektiv

Opphav

av inn (2 med forsterkende betydning

Betydning og bruk

svært lur;
listig
Eksempel
  • en innful fyr
  • brukt som adverb
    • smile innfult
Artikkelside

ha følehornene ute

Betydning og bruk

undersøke muligheten for noe på en forsiktig og lur måte;
Artikkelside

i bakhånd

Betydning og bruk

i reserve, på lager;
på lur;
Eksempel
  • ha noen gode spillere i bakhånd;
  • ha en overraskelse i bakhånd
Artikkelside

følehorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bevegelig utvekst med sanseorgan på hodet hos leddyr
Eksempel
  • følehorn er ofte utstyrt med føle- og lukteorganer

Faste uttrykk

  • ha følehornene ute
    undersøke muligheten for noe på en forsiktig og lur måte
  • trekke følehornene til seg
    trekke seg forsiktig tilbake
Artikkelside

middagslur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lur (2 etter middag
Eksempel
  • ta seg en middagslur
Artikkelside

bondeful

adjektiv

Betydning og bruk

lur og utkrøpen (i handel og drøftelser)
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

laling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lale
Døme
  • delta i kappleik i lokk, laling og lur
Artikkelside

krigslist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lur framgangsmåte (for å vinne over fienden);
lurt knep, listig plan
Artikkelside

krokveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. buktete veg;
  2. lur og uheiderleg framgangsmåte
    Døme
    • gå krokvegar
Artikkelside

knep

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘knip’, tyding med innverknad frå tysk Kniff ‘kunstgrep’; samanheng med knipe (2

Tyding og bruk

  1. lur framgangsmåte;
    Døme
    • lære seg nokre knep
  2. listig påfunn
    Døme
    • prøve med list og knep

Faste uttrykk

  • knask eller knep
    utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
    • ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside

i bakhand

Tyding og bruk

i reserve, på lager;
på lur;
Sjå: bakhand
Døme
  • ha pengar i bakhand;
  • ha ei overrasking i bakhand
Artikkelside

ha følehorna ute

Tyding og bruk

undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte;
Sjå: følehorn
Artikkelside

følehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos leddyr;
Døme
  • eit stort grønt insekt med lange følehorn

Faste uttrykk

  • ha følehorna ute
    undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
  • trekkje følehorna til seg
    trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. ringvokster, kvervel i ved
    Døme
    • ei fjøl med vri på;
    • lage ein vri av eit vidjeband
  2. i overført tyding: ny (og tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gjere ein vri – finne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på
  3. ikt, verk (av trolldom)
    Døme
    • verk og vri
  4. kortspel der ein kan vri spelet frå ein farge til ein annan etter visse reglar
Artikkelside

utspekulert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit utspekulert menneske;
    • ein utspekulert idé
  2. Døme
    • ein utspekulert metode
Artikkelside

underfundig

adjektiv

Opphav

andreleddet gjennom dansk, frå lågtysk vunt ‘funn, list, oppfinning’; av under (2

Tyding og bruk

som løyner noko;
vanskeleg å røyne ut;
Døme
  • underfundig humor, smil
Artikkelside
Side 4 av 7