Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
144 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
faksimile
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fac simile
‘gjør likt!'
Betydning og bruk
nøyaktig gjengivelse, særlig fotografisk, av dokument, håndskrift
eller lignende
Artikkelside
kanari
substantiv
ubøyelig
Uttale
kanaˊri
Opphav
kortform av
kanarivin
‘(søt) vin fra Kanariøyene’
Faste uttrykk
hummer og kanari
en blanding av likt og ulikt
programmet er litt hummer og kanari
Artikkelside
etterkommer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person i rett nedstigende slektslinje
Eksempel
etterkommerne
deres
;
hun er etterkommer av en kjent maler
etterfølger
Eksempel
etterkommeren er dårligere likt enn den avgåtte presidenten
Artikkelside
jatte med
Betydning og bruk
holde med i likt og ulikt
;
snakke etter munnen
;
Se:
jatte
Eksempel
hun bare jattet med
Artikkelside
jentetekke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være godt likt av jenter
Eksempel
ha jentetekke
Artikkelside
jatte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ját
(
t
)
a
;
jamfør
ja
(
2
II)
Faste uttrykk
jatte med
holde med i likt og ulikt
;
snakke etter munnen
hun bare jattet med
Artikkelside
jevnspilt
,
jamspelt
,
jamspilt
,
jevnspelt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om deltagere i konkurranse, kamp
eller lignende
: som står likt eller er like gode
Eksempel
fotballkampen var
jevnspilt
Artikkelside
jevn
,
jamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jafn
Betydning og bruk
uten humper og søkk
;
slett, flat, plan
Eksempel
en
jevn
overflate
;
en jevn kant
;
veien er jevn og fin
likt fordelt eller like tykk overalt
Eksempel
legge på et jevnt lag med sand
;
en jevn strek
brukt som
adverb
fordele noe jevnt utover
med ensartet konsistens eller struktur
Eksempel
visp sammen til en jevn saus
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet
;
vedvarende, uavbrutt
;
regelmessig
Eksempel
holde
jevn
fart
;
en
jevn
utvikling
;
det regnet
jevnt
og smått
;
motoren surret
jevnt
og fint
;
det
jevne
slitet gav resultater
;
ha jevnt humør
;
komme igjen med
jevne
mellomrom
like ens
;
like god, stor, sterk
eller lignende
Eksempel
de to konkurrentene var helt
jevne
;
det er jevnere i eliteserien i år
allmenn, vanlig
;
middels
;
enkel
(3)
Eksempel
de var
jevne
folk
;
leve i
jevne
kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Eksempel
det blir 100 kr
jevnt
Faste uttrykk
den jevne mann og kvinne
vanlige folk
;
folk flest
jamt og samt
støtt og stadig
jamt slutt
helt slutt
jevne tall
tall som kan deles på to uten brøk
;
partall
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
jevnt over
stort sett, til vanlig
;
gjennomsnittlig
kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
på det jevne
av vanlig, ordinær eller middelmådig type
det ble en kamp på det jevne
Artikkelside
alt og ingenting
Betydning og bruk
likt og ulikt
;
Se:
ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er uviktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
Nynorskordboka
83
oppslagsord
lik
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
líkr
, opphavleg ‘som har same form’
Tyding og bruk
som minner om eller liknar på andre eller noko anna
;
einsarta
Døme
vere lik mor si
;
like barn leiker best
;
han er svært lik seg på biletet
;
du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins
;
identisk med
Døme
ei nautisk mil er lik 1852 m
;
formuen min er lik null
;
alle er like for lova
;
lik løn for likt arbeid
brukt som
adverb
dele likt
særleg
i
komparativ
og
superlativ
: dugande,
god
,
bra
Døme
vêret er likare i dag (enn i går)
;
kameraten var ikkje stort likare
;
den likaste av hestane
;
det er likast du går no
Faste uttrykk
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag
;
viktig og uviktig
likt til
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg
;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du
Artikkelside
like-
i samansetning
Opphav
av
like
(
3
III)
og
like
(
4
IV)
Tyding og bruk
førsteledd i ord for noko som er likt
i ord som
likeforma
likestilling
Artikkelside
likt til
Tyding og bruk
som ser ut til noko
;
rimeleg, sannsynleg
;
Sjå:
lik
Døme
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert
;
vi såg ikkje likt til røyk
Artikkelside
likestille
likestilla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vurdere på same måte
;
jamstille
, stille likt
Døme
likestille samisk med norsk som offisielt språk i Noreg
Artikkelside
skjere alle over same leist
Tyding og bruk
døme, behandle alle likt og unyansert
;
Sjå:
leist
Artikkelside
leist
,
lest
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leistr
Tyding og bruk
fot i strømpe
som etterledd i ord som
hoseleist
sokkeleist
raggsokk
,
labb
(
2
II
, 3)
modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter
eller
til å setje i sko for at dei skal halde fasongen
Faste uttrykk
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
på leistane
i godlag, laussleppt, lystig
skjere alle over same leist
døme, behandle alle likt og unyansert
Artikkelside
stå høgt i kurs
Tyding og bruk
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
;
Sjå:
kurs
Døme
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
laust og fast
Tyding og bruk
likt og ulikt
;
Sjå:
fast
,
laus
Døme
snakke om laust og fast
Artikkelside
kvinnetekke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere godt likt av kvinner
;
jamfør
tekke
(
3
III
, 2)
Artikkelside
vere i krithuset
Tyding og bruk
bli godt likt
;
Sjå:
krithus
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100