Bokmålsordboka
etterfølger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en etterfølger | etterfølgeren | etterfølgere | etterfølgerne |
Betydning og bruk
- person som overtar stilling, verv eller lignende;person som kommer etter noen
Eksempel
- toppsjefen hadde plukket ut sin etterfølger
- person som retter seg etter eller etterlever retningslinjer, regler eller befalinger
Eksempel
- en etterfølger av Sokrates