Avansert søk

71 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

sørgerand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. svart rand på brev, visittkort, rundt annonse, avisartikkel og lignende i forbindelse med dødsfall
  2. i overført betydning: skitten rand under negl

skogbryn, skaubryn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rand, kant av skog
Eksempel
  • bli borte i skogbrynet

bryn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brýnn, flertall av brún femininum

Betydning og bruk

  1. smal hårrand over øyet;
    jamfør øyebryn
    Eksempel
    • buskete bryn;
    • sammenvokste bryn;
    • rynke brynene

bredd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. øvre kant av beholder
    Eksempel
    • fylle koppen til bredden
  2. rand av fast land langs elv, sjø eller hav
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • svømme over til den andre bredden

bord 1

substantiv hankjønn

Uttale

bård

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; fra lavtysk ‘kant’

Betydning og bruk

  1. tøykant som har annen farge eller annet mønster enn resten av stykket;
    pyntekant
    Eksempel
    • gevanter med sirlige broderier og border
  2. rand eller kant som skiller seg ut
    Eksempel
    • hvite cowboyboots med gule border

avgrunn

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. voldsomt stup ned mot et dyp en ikke ser bunnen av;
    svært dyp kløft
    Eksempel
    • fjellklatreren gled og styrtet ned i avgrunnen;
    • avgrunnens rand;
    • det bærer lukt i avgrunnen
  2. i overført betydning: stor meningsforskjell
    Eksempel
    • det var en avgrunn mellom synspunktene deres

ansats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ansats til mage;
    • en ansats til en roman
  2. måte å stille munn og lepper på ved bruk av blåseinstrumenter og ved sang
  3. kant eller rand på verktøy eller lignende

Nynorskordboka 44 oppslagsord

kimming

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘rand’

Tyding og bruk

  1. om båtar: overgang mellom side og botn;

jar, jare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jaðarr

Tyding og bruk

  1. kant eller rand, særleg på vevnad eller flatstrikka tøy
  2. opphøgd kant rundt skor i eit tre
  3. smal flate, særleg langs sjø eller elv

gullrand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rand eller stripe av gull

augebryn, augnebryn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hårkledd rand (1, 1) over augehola
Døme
  • buskete augebryn;
  • lyfte forundra på augebryna

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring

borde 1

substantiv hokjønn

Uttale

bårde

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede;

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

trøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫmr; same opphav som tram

Tyding og bruk

Døme
  • trømen på fatet, karet, elva, bordet, åkeren

tangbru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rand av tang som er på rek i sjøen eller er skyld opp i fjøra

syrgjerand, sørgerand, sørgjerand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. svart rand på brev, visittkort, rundt annonse, avisartikkel og liknande ved dødsfall
  2. skiten rand under ein nagl

strandflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate ved ei strand
  2. i geologi: breidd (1, 5), rand av flatt, lågt land og øyar og skjer i same høgda langs ein kyst