Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
193 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

kommunelege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege som er ansatt i en kommune og blant annet har ansvar for å gi kommunen råd i helsespørsmål
Artikkelside

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mann – utdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe
Artikkelside

klyster

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av klyzein ‘skylle’

Betydning og bruk

  1. innsprøyting av væske i endetarmen for å framkalle avføring
    Eksempel
    • gi, sette klyster
  2. innføring av lege- eller næringsmiddel i væskeform i endetarmen
Artikkelside

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; påvirkning fra tysk Verdacht ‘mistanke’

Betydning og bruk

anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt eller straffbart
Eksempel
  • ha mistanke om noe;
  • mistanken falt på henne;
  • få mistanke til noen;
  • han er utenfor mistanke;
  • ha skjellig grunn til mistanke;
  • mistanken går i en bestemt retning;
  • ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege
Artikkelside

medisiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. medisinsk student
Artikkelside

medikus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lege (1, 1)
Artikkelside

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • studere medisin
  2. Eksempel
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin egen medisin
    bli utsatt for det en har utsatt andre for
Artikkelside

kliniker

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med klinikk

Betydning og bruk

lege (1, 1) på sykehus som utfører klinisk arbeid
Artikkelside

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk kline ‘seng’

Betydning og bruk

  1. sykehus eller sykehuavdeling der pasienter blir behandlet
    Eksempel
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og lignende
  3. sted der syke dyr får behandling
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stede
Artikkelside

kurere

verb

Opphav

av latin ‘ha omsorg for’

Betydning og bruk

  1. gjøre frisk;
    Eksempel
    • kurere en lei hoste;
    • hun ble helt kurert for sykdommen
  2. venne av med;
    bli kvitt
    Eksempel
    • jeg skal kurere deg for den uvanen
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

helseattest

substantiv hankjønn

Opphav

av helse (1

Tyding og bruk

attest (1) frå lege om helsetilstanden til ein person
Artikkelside

assistentlege, assistentlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lege som har ei underordna eller tidsavgrensa stilling ved eit sjukehus
  2. lege som er assistent (2) hos ein annan lege
Artikkelside

nattlege

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lege (1

Tyding og bruk

stad å liggje for natta
Artikkelside

likstrå

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘strå eller halm som eit menneske har lege og døydd på’; av lik (1

Tyding og bruk

leie til ein avliden (før han blir lagd i kista)

Faste uttrykk

  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
Artikkelside

likhalm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: sengehalm ein avliden har lege på
Døme
  • brenne likhalm
Artikkelside

medikus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av mederi ‘lækje’

Tyding og bruk

om eldre forhold: lege (2, 1)
Artikkelside

medisinar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. medisinsk student
Artikkelside

leie 2, lægje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lægi; samanheng med liggje og lege (1

Tyding og bruk

  1. stad der noko eller nokon ligg eller har liggjeplass;
    Døme
    • elva skifta leie
  2. måte som noko ligg på;
    Døme
    • kneleddet kom ut av det naturlege leiet sitt
  3. det å liggje;
  4. livmor hos pattedyr;
Artikkelside

landlege

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lege (1

Tyding og bruk

opphald i land for sjøfolk og fiskarar på grunn av dårleg vêr
Døme
  • det vart landlege fleire dagar
Artikkelside

klinikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk kline ‘seng’

Tyding og bruk

  1. sjukehus eller sjukehusavdeling der pasientar blir behandla
    Døme
    • psykiatrisk klinikk
  2. arbeidslokale for lege, tannlege og liknande
  3. stad der dei behandlar sjuke dyr
  4. praktisk medisinsk undervisning med pasient til stades
    Døme
    • halde klinikk
Artikkelside
Side 3 av 11