Bokmålsordboka
kurere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kurere | kurerer | kurerte | har kurert | kurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kurert + substantiv | kurert + substantiv | den/det kurerte + substantiv | kurerte + substantiv | kurerende |
Opphav
av latin ‘ha omsorg for’Betydning og bruk
- gjøre frisk;
Eksempel
- kurere en lei hoste;
- hun ble helt kurert for sykdommen
- venne av med;bli kvitt
Eksempel
- jeg skal kurere deg for den uvanen