Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og/el. bak seg
Eksempel
  • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’;
  • ikke forstå en stavelse – ikke forstå noen ting
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Betydning og bruk

  1. uttales som s foran i, y, æ, ø og med få unntak foran e og som k foran a, o, u og foran konsonant, unntatt h
    Eksempel
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Eksempel
    • lav c;
    • høy c;
    • trestrøken c
  3. merke på at noe kommer som nummer tre
    Eksempel
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • han fikk karakteren C
Artikkelside

bokstavrim

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rim (2, 2) der trykktunge ord begynner med samme konsonant;
Eksempel
  • uttrykket ‘spott og spe’ har bokstavrim
Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

av gresk anti ‘mot’, brukt foran konsonant; jamfør ant-

Betydning og bruk

prefiks (1) som uttrykker det motsatte av etterleddet;
Artikkelside

alveolar 1

substantiv hankjønn

Uttale

alveolaˊr

Opphav

av alveol

Betydning og bruk

i språkvitenskap: konsonant som blir artikulert med fremste del av tunga mot gommen (1
Artikkelside

allitterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aliterasjoˊn

Opphav

fra latin av ad ‘til’ og littera ‘bokstav’

Betydning og bruk

rim (2 der trykktunge ord begynner med samme konsonant;
Artikkelside

a- 2

prefiks

Opphav

fra gresk, jamfør an- (2; brukt foran konsonant, delvis med unntak for h

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt for å betegne at en egenskap mangler;
i ord som ahistorisk og atypisk
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

enkel

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘einaste’; samanheng med ein (2

Tyding og bruk

  1. som er av éi eining;
    Døme
    • enkle vindauge;
    • enkel vegg;
    • enkel tråd
  2. samansett av få delar;
    lite innfløkt;
    utan noko ekstra
    Døme
    • enkel reiskap;
    • ein enkel melodi;
    • enkel kost;
    • enkel oppbygnad;
    • ein enkel, men elegant kjole;
    • gjere det enkelt
    • brukt som adverb
      • stova er enkelt møblert
  3. som krev lite;
    Døme
    • ha enkle vanar;
    • leve eit enkelt liv;
    • dei er enkle folk
  4. lett å forstå, gjere eller bruke;
    Døme
    • ei enkel oppgåve;
    • dette er enkelt å svare på
    • brukt som substantiv
      • det er ofte det enklaste som er det beste

Faste uttrykk

Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

dental 2

adjektiv

Opphav

av latin dens ‘tann’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller gjeld tennene
    Døme
    • dental hygiene
  2. om språklyd: som blir uttalt med tunga mot tennene
    Døme
    • dental konsonant
Artikkelside

C 1, c 1

substantiv hankjønn

Uttale

se

Tyding og bruk

  1. uttala som s føre i, y, æ, ø og med få unntak føre e, som k føre a, o og u og føre konsonant, unnateke h
    Døme
    • liten c;
    • stor C;
    • C er tredje bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) første tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør C-dur og c-moll
    Døme
    • høg c;
    • låg c;
    • trestroken c
  3. merke på at noko kjem som nummer tre
    Døme
    • oppgang C;
    • del C
  4. tredje beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skal frå A til F)
    Døme
    • han fekk karakteren C
Artikkelside

bokstavrim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3, 2) der trykktunge ord byrjar med same konsonant;
Døme
  • l-ane i ‘liv og lyst’ lagar bokstavrim
Artikkelside

anti-

prefiks

Opphav

frå gresk anti ‘mot’, brukt framfor konsonant; jamfør ant-

Tyding og bruk

prefiks (1) som uttrykkjer det motsette av etterleddet;
Artikkelside

alveolar 1

substantiv hankjønn

Uttale

alveolaˊr

Opphav

av alveol

Tyding og bruk

i språkvitskap: konsonant som blir artikulert med fremste delen av tunga mot gommen
Artikkelside

allitterasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aliterasjoˊn

Opphav

frå latin , av ad ‘til’ og littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

rim (2 der trykktunge ord byrjar med same konsonant;
Artikkelside

a- 2

prefiks

Opphav

frå gresk, jamfør an- (2; brukt framfor konsonant, delvis med unntak for h

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt for å vise at ein eigenskap manglar;
i ord som ahistorisk og atypisk
Artikkelside
Side 3 av 3