Avansert søk

163 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

kvalitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘egenskap’, av qualis ‘hvordan’

Betydning og bruk

  1. det at noe er av en viss karakter;
    grad av gode egenskaper som noe har
    Eksempel
    • kjøtt av god kvalitet;
    • kvaliteten er for dårlig;
    • høy faglig kvalitet;
    • bidra til bedre kvalitet
  2. god egenskap, god kvalitet (1);
    noe som holder mål
    Eksempel
    • firmaets motto er kvalitet;
    • satse på kvalitet framfor kvantitet;
    • det er kvalitet over alt han gjør
  3. Eksempel
    • papir i mange kvaliteter

katastrofal

adjektiv

Opphav

jamfør katastrofe

Betydning og bruk

som fører til eller har karakter av katastrofe (1) eller stor ulykke;
svært alvorlig, skjebnesvanger
Eksempel
  • katastrofale følger
  • brukt som adverb
    • biljakten endte katastrofalt

karakterisere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakterizein; jamfør karakter

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • uro og kaos karakteriserer forholdene
  2. framstille særpreget ved noe;
    beskrive
    Eksempel
    • jeg vil karakterisere påstanden som visvas;
    • hvordan vil du karakterisere situasjonen?

karakterfast

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • den rette personen må være karakterfast

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

karaktertrekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakterutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utvikling av personligheten til en person;
    jamfør karakter (2)
    Eksempel
    • poenget med rollespill er karakterutvikling
  2. utvikling av rollefigur;
    jamfør karakter (3)
    Eksempel
    • et skuespill med tydelig karakterutvikling

karakterstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å stå imot;
jamfør karakter (2)

karaktersvak

adjektiv

Betydning og bruk

med svak karakter (2)

karakterskala

substantiv hankjønn

Opphav

av karakter og skala

Betydning og bruk

Eksempel
  • elevene vurderes på en karakterskala fra 1 til 6

Nynorskordboka 79 oppslagsord

karakterstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å stå imot;
jamfør karakter (2)

karakterlaus

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • karakterlause personar

karakterisere

karakterisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakterizein; jamfør karakter

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krig og uro karakteriserer stoda
  2. framstille særpreget ved noko;
    skildre
    Døme
    • karakterisere resultatet som bra

karakterfast

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • han er stille, men karakterfast

karaktereigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vise gode karaktereigenskapar

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk capriccio

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var full av kaprisar
  2. musikkstykke i fri form og med livleg karakter
    Døme
    • ein kaprise i D-dur

karaktersvak

adjektiv

Tyding og bruk

med veik karakter (2)

karakterskala

substantiv hankjønn

Opphav

av karakter og skala

Tyding og bruk

Døme
  • det skal nyttast same karakterskala som for grunnskulen;
  • det vart innført ny karakterskala frå A til F

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå gresk kharakteristikos ‘særprega’; jamfør karakter

Tyding og bruk

særprega, typisk
Døme
  • ei karakteristisk handskrift;
  • vere karakteristisk for demokratiet

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor F;
    • liten f;
    • f kjem etter e i alfabetet;
    • ha vanskar med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårlegaste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ho fekk F og strauk til eksamen