Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev;
    • min munn er lukket med sju segljeg røper ingenting
  2. seglstempel, signet
    Eksempel
    • kongens segl

parafere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

medunderskrive et dokument som alt er underskrevet, bekrefte

edfeste

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avlegge ed’

Betydning og bruk

  1. la noen gjøre ed (1)
    Eksempel
    • vitnet ble edfestet
  2. bekrefte med ed (1)
    • brukt som adjektiv
      • et edfestet dokument

ed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Betydning og bruk

  1. høytidelig erklæring, særlig i retten
    Eksempel
    • bekrefte med ed;
    • falsk ed;
    • avlegge ed;
    • vitnet gav sin ed på å snakke sant
  2. Eksempel
    • en saftig ed;
    • sette i en ed;
    • eder og forbannelser

Faste uttrykk

  • ta i ed
    la (noen) gjøre ed

bevitne

verb

Uttale

bevitˊne

Opphav

av vitne (2

Betydning og bruk

  1. avlegge vitnesbyrd om;
    Eksempel
    • jeg kan bevitne at han var til stede;
    • episoden er godt bevitnet
  2. bekrefte med sin underskrift
    Eksempel
    • rett avskrift bevitnes

bestyrke

verb

Uttale

bestyrˊke

Opphav

av styrke (2

Betydning og bruk

bekrefte, gjøre sterkere, sikrere
Eksempel
  • bestyrke en mistanke;
  • bestyrke en teori

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

Eksempel
  • besegle en overenskomst;
  • besegle et vennskaphøytidelig stadfeste;
  • dermed var deres skjebne beseglet

benekte

verb

Uttale

benekˊte

Betydning og bruk

bestride gyldigheten av noe, utelukke;
motsatt bekrefte
Eksempel
  • benekte en påstand;
  • jeg vil ikke benekte det;
  • han benekter at han har gjort det;
  • det kan ikke benektes at …

bekreftelse

substantiv hankjønn

Uttale

bekrefˊtelse

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

  1. noe som styrker eller viser riktigheten av noe
    Eksempel
    • en overbevisende bekreftelse av Einsteins teori
  2. bekreftende erklæring;
    stadfestelse
    Eksempel
    • motta en bekreftelse av påmeldingen til kurset
  3. aksept og anerkjennelse
    Eksempel
    • behovet for å få bekreftelse på egen verdi

bekreftende

adjektiv

Uttale

bekrefˊtene

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

som uttrykker enighet;
samtykkende
Eksempel
  • et bekreftende svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftende;
    • svare bekreftende på spørsmålet

Nynorskordboka 3 oppslagsord