Bokmålsordboka
bevitne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevitne | bevitner | bevitna | har bevitna | bevitn!bevitne! |
| bevitnet | har bevitnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bevitna + substantiv | bevitna + substantiv | den/det bevitna + substantiv | bevitna + substantiv | bevitnende |
| bevitnet + substantiv | bevitnet + substantiv | den/det bevitnede + substantiv | bevitnede + substantiv | |
| den/det bevitnete + substantiv | bevitnete + substantiv | |||
Uttale
bevitˊneOpphav
av vitne (2Betydning og bruk
- avlegge vitnesbyrd om;
Eksempel
- jeg kan bevitne at han var til stede;
- episoden er godt bevitnet
- bekrefte med sin underskrift
Eksempel
- rett avskrift bevitnes