Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

Nynorskordboka 20 oppslagsord

nattergal

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘den som gjel (det vil seie syng) om natta’

Tyding og bruk

songfugl i trastefamilien;
Luscinia luscinia
Døme
  • synge så vakkert som ein nattergal
Artikkelside

ko-ko 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ko-ko (3

Tyding og bruk

lyd som gauken lagar når han gjel
Artikkelside

juv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rivne i berg, fjellkløft;
djupt gjel (2, 1), ofte med elv i botnen
Artikkelside

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  2. lita tong
  3. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  4. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng
Artikkelside

den raude hanen gjel

Tyding og bruk

det brenn;
det er brann;
Sjå: hane
Døme
  • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
Artikkelside

før hanen gjel

Tyding og bruk

svært tidleg;
Sjå: hane
Døme
  • vere oppe før hanen gjel
Artikkelside

hanegal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. galing av ein hane
    Døme
    • vakne av hanegal
  2. tid da hanen gjel om morgonen
    Døme
    • stå opp ved hanegal
Artikkelside

geil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt geil femininum; samanheng med gjel (2

Tyding og bruk

  1. (krøter)veg med gjerde (eller stengsler) på begge sider;
  2. smal gang mellom eller inni hus
Artikkelside

gauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaukr; lydord

Tyding og bruk

  1. trekkfugl med lang stjert og lange, spisse venger som legg egg i reira til andre småfuglar;
    Cuculus canorus
    Døme
    • gauken gjel
  2. ting som liknar ein gauk (1)
  3. øvste stokk på gavlvegg;
    felt øvst på gavlveggen;
    rom innanfor øvste gavlveggen
  4. person som er lettliva, respektlaus, fritalande og gjerne upåliteleg;
  5. person som sel brennevin ulovleg
Artikkelside

canyon

substantiv hankjønn

Uttale

kænˊjen

Opphav

gjennom engelsk, frå spansk cañón ‘røyr, trakt’, av latin; same opphav som kanon (2

Tyding og bruk

djup elvedal med mest loddrette sider;
Døme
  • elva renn gjennom ein canyon
Artikkelside
Side 2 av 2