Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

prås

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

dårlig talglys

Faste uttrykk

Artikkelside

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside

oversiktlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som det er lett å få oversikt over
    Eksempel
    • et oversiktlig veikryss
  2. lett å forstå;
    klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en oversiktlig framstilling
Artikkelside

overskuelig

adjektiv

Opphav

etterleddet av skue (2

Betydning og bruk

som er lett å forstå;
oversiktlig, velordnet
Eksempel
  • en klar og overskuelig framstilling

Faste uttrykk

  • i overskuelig framtid
    i nærmeste framtid;
    i ikke altfor fjern framtid
Artikkelside

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdrager’

Betydning og bruk

  1. person som er utdannet til å arbeide med undervisning eller oppdragelse;
    utdannet lærer
    Eksempel
    • ansette flere pedagoger i skolen og barnehagene
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheter og lignende;
    oppdrager
    Eksempel
    • han var ingen stor pedagog
  3. person som er flink til å forklare noe så det blir lett å forstå
Artikkelside

pedagogisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med pedagogikk å gjøre
    Eksempel
    • pedagogiske metoder;
    • pedagogisk litteratur;
    • ta pedagogisk utdanning
  2. lett å forstå
    Eksempel
    • en pedagogisk forklaring
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

oppfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Eksempel
    • være sen i oppfatningen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    fortolkning, mening, synsmåte
    Eksempel
    • dele noens oppfatning av noe;
    • etter min oppfatning er dette galt
Artikkelside

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    Eksempel
    • være treg i oppfattelsen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    Eksempel
    • endre folks oppfattelse av skolen
Artikkelside

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

oppfatte

oppfatta

verb

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘gripe om og ta opp’

Tyding og bruk

  1. registrere med sansane;
    høyre
    Døme
    • han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
  2. forstå, skjøne
    Døme
    • vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
  3. tolke, tyde
    Døme
    • boka blir oppfatta på mange måtar
Artikkelside

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Døme
    • vere sein i oppfatninga
  2. måte å oppfatte (3) noko på;
    meining, synsmåte
    Døme
    • forandre oppfatning;
    • etter vår oppfatning er dette ei god løysing
Artikkelside

openberring

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Tyding og bruk

  1. religiøs oppleving der ein guddom openberrar seg;
    visdom som ein guddom har openberra for menneska
    Døme
    • få ei openberring frå Gud;
    • openberringane som profeten fekk i Mekka;
    • lese Johannes’ openberring i Bibelen
  2. brå oppleving av å forstå eller innsjå noko
    Døme
    • løysinga på problemet vart ei openberring
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Døme
    • brudekjolen var ei openberring
Artikkelside

lesemåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å lese eller forstå noko på, til dømes eit handskrift eller ein tekst
Døme
  • artikkelen presenterer ein ny lesemåte av verket
Artikkelside

lettfatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

lett å forstå
Døme
  • ei lettfatteleg framstilling
Artikkelside

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside

lys 1, ljos 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Tyding og bruk

  1. utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    motsett mørker
    Døme
    • lys og skugge;
    • vere ute i lyset
  2. i fysikk: straum av elektromagnetisk stråling som eit menneskeauge kan registrere
    Døme
    • lyset går med ein fart på 300 000 km i sekundet
  3. Døme
    • vi såg lyset frå fyret;
    • sitje i lyset frå bålet
  4. Døme
    • levande lys
  5. Døme
    • slå lys;
    • gjere lys
  6. forma masse av stearin, voks, talg eller liknande, med veike som brenn og gjev lys (1, 1) når han blir tend
    Døme
    • støype lys;
    • setje lys i lysekrona
  7. elektrisk straum som gjev lys (1, 1) frå lyspære, lampe, lykt eller liknande
    Døme
    • leggje inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  8. i overført tyding: måte å sjå ting på;
    synsvinkel
    Døme
    • sjå saka i eit nytt lys
  9. dyktig, evnerik person;
    jamfør skulelys

Faste uttrykk

  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • brenne lyset i begge endane
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • gå opp eit lys for
    brått skjøne samanhengen
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kome fram i lyset
    bli oppdaga eller avslørt
    • overgrepa kom fram i lyset
  • rak/rett som eit lys
    svært rak
    • han sat rak som eit lys på benken
  • raudt lys
    stoppsignal
    • få bot for å køyre på raudt lys
  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
  • sitje som eit tent lys
    vere svært lydhøyr
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • sjå lyset
    brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside

innsjå

verb

Tyding og bruk

bli (eller vere) klar over;
Døme
  • eg innser at du har rett;
  • han innsåg ikkje tabben før det var for seint
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

medvit, medvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer eller kjenner;
    erkjenning;
    Døme
    • eit resultat av større kunnskap og auka medvit;
    • mangle historisk medvit;
    • vakne til medvit om noko;
    • ha ein stor plass i folks medvit
  2. det å kunne oppfatte og forstå omverda;
    vaken tilstand;
    Døme
    • pasienten kom til medvit att;
    • miste medvitet
Artikkelside
Side 2 av 14