Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
direktiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
middelalderlatin
;
jamfør
dirigere
Betydning og bruk
(offentlig) instruks om eller retningslinje for hvordan noe skal utføres
;
forskrift
, påbud
Eksempel
vi har våre
direktiver
å gå etter
;
direktiver og regler som gjelder i EU
Artikkelside
direksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
dirigere
Betydning og bruk
gruppe av personer med ansvar for den daglige ledelsen av en økonomisk virksomhet
;
ledelse
(3)
,
styre
(
1
I
, 3)
Eksempel
bankens
direksjon
;
han sitter i
direksjonen
det å dirigere orkester eller kor
Eksempel
unge dirigenter fra hele verden konkurrerte i direksjon
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
regulere
regulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
regula
‘regel’
Tyding og bruk
ordne, leie, dirigere (etter ein viss plan)
Døme
regulere trafikken, prisane, produksjonen, eit vassdrag
Artikkelside
dirigent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
person som
dirigerer
eit kor
eller
orkester
Døme
dirigenten for barnekoret
ordstyrar
, møteleiar
Døme
velje dirigent til årsmøtet
person som leier eller styrer andre i ei viss retning
Døme
det trengst ein dirigent som kan få ballen fram til spissane
Artikkelside
direktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
av
mellomalderlatin
director
;
jamfør
dirigere
Tyding og bruk
leiar med dagleg ansvar for større selskap
eller
organisasjon eller for ei offentleg forvaltningsgrein
Døme
ho er tilsett som direktør i forlaget
;
direktør for det nye direktoratet
Faste uttrykk
administrerande direktør
øvste daglege leiar av ei verksemd
Artikkelside
direktiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
dirigere
Tyding og bruk
(offentleg) instruks om eller retningslinje for korleis noko skal bli gjort
;
føresegn
, påbod
Døme
gje direktiv om bruken
;
direktiva frå EU
;
direktiva frå departementet
Artikkelside
direksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
dirigere
Tyding og bruk
gruppe personar som har den daglege leiinga av eit økonomisk føretak
;
leiing
(
1
I
, 4)
,
styre
(
1
I
, 3)
Døme
direksjonen i Noregs Bank
;
sitje i direksjonen
det å dirigere orkester eller kor
Døme
studere komposisjon og direksjon
Artikkelside
direkte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
direkˊte
;
dirˊekte
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
utan omvegar
eller
avbrot
Døme
direkte vegsamband
brukt som
adverb
gå direkte heim
utan mellomledd
;
beinveges
;
førstehands
;
til skilnad frå
indirekte
Døme
ha direkte kjennskap til noko
;
den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
brukt som adverb
kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak
;
beintfram
Døme
eit direkte spørsmål
;
dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett
;
heilt
Døme
direkte pinleg
;
dette er direkte feil
;
det er direkte farleg å køyre på denne vegen
;
ei ordning som er direkte i strid med lova
Faste uttrykk
direkte aksjon
utanomparlamentarisk
kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje
eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
objekt (3)
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
klart og skjøneleg språk
ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament
eller liknande
;
til skilnad frå
indirekte val
på direkten
utan førebuing
;
på sparket
ta utfordringa på direkten
i
direktesending
bli intervjua på direkten
i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
skåre på direkten
Artikkelside
byte
3
III
byta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
býta
Tyding og bruk
gje frå seg mot vederlag
;
gjensidig overlate til kvarandre
Døme
dei bytte plass
;
byte frimerke
;
eg ville ikkje ha bytt med dei
skifte til noko av same
eller
liknande slag
;
endre
Døme
byte hand under arbeidet
;
byte klede
;
byte namn
;
byte tog i Drammen
fordele
Døme
byte fangsten mellom seg
Faste uttrykk
byte bort
gje frå seg mot vederlag
han ville ikkje ha bytt bort noko av dette
byte inn
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
byte inn den gamle bilen med ein ny
;
målvakta vart bytt inn tidleg i kampen
byte om
endre
rollene vart bytte om
skifte klede
han vaska seg og bytte om
byte på
avløyse kvarandre
dei vil byte på å dirigere koret
byte til seg
gje noko frå seg mot å få noko anna i staden
fiskarane bytte til seg poteter og grønsaker mot fisk
byte ut
ta bort, skifte ut
asfalt vart bytt ut med naturstein
;
dei skal byte ut medlemer i nemnda
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100