Bokmålsordboka
direksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en direksjon | direksjonen | direksjoner | direksjonene |
Opphav
fra latin; av dirigereBetydning og bruk
- gruppe av personer med ansvar for den daglige ledelsen av en økonomisk virksomhet;
Eksempel
- bankens direksjon;
- han sitter i direksjonen
- det å dirigere orkester eller kor
Eksempel
- unge dirigenter fra hele verden konkurrerte i direksjon