Nynorskordboka
direksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein direksjon | direksjonen | direksjonar | direksjonane |
Opphav
frå latin; av dirigereTyding og bruk
- gruppe personar som har den daglege leiinga av eit økonomisk føretak;
Døme
- direksjonen i Noregs Bank;
- sitje i direksjonen
- det å dirigere orkester eller kor
Døme
- studere komposisjon og direksjon