Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
293 treff
Bokmålsordboka
139
oppslagsord
planiglob
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
planus
‘flat’ og
globus
‘kule’
Betydning og bruk
plant kart over begge sider av jordkloden
Artikkelside
parterapi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
psykologisk
terapi
der begge i et par deltar
Artikkelside
muffe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
av
middelalderlatin
muffula
‘pelshanske’
Betydning og bruk
sylinderformet pels-
eller
stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke hendene inn i
kort rørstykke til å skjøte to rør med
Artikkelside
omsorg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
sørge
Betydning og bruk
det å passe på noen
;
omtanke
(2)
;
tilsyn
Eksempel
være full av
omsorg
for familien
;
vise omsorg for andre
;
ha omsorg for barn
Faste uttrykk
delt omsorg
ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse
dra omsorg for
sørge for
;
ta seg av
Artikkelside
delt omsorg
Betydning og bruk
ordning der barn bor like mye hos begge foreldrene etter en skilsmisse
;
Se:
omsorg
Artikkelside
slusekammer
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vannbasseng i sluseanlegg som kan åpnes og lukkes i begge ender
Artikkelside
lungesyke
,
lungesjuke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sykdom i den ene eller begge lungene
;
lungesykdom
Artikkelside
lungesykdom
,
lungesjukdom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sykdom i en eller begge lungene
Artikkelside
lang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
langr
Betydning og bruk
som har en viss lengde
;
som har forholdsvis stor lengde
Eksempel
ha
langt
hår
;
et
langt
tau
;
ha
lange
bein
;
legge ut på en lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med
lange
skritt
om person:
høy
(
2
II
, 1)
Eksempel
begge barna er lange og tynne
;
hun er lengre enn jeg
sid
(1)
Eksempel
ha lange bukser
;
hun går ofte i lang kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennes langvarig
Eksempel
en
lang
stund
;
en fire timer
lang
operasjon
Faste uttrykk
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
bli lang i maska
vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret
eller lignende
dagen lang
hele dagen
hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang en er
falle med kroppen rett ut
han falt så lang han var
få lang nese
bli narret
ha lang lunte
være rolig og tålmodig
være sen i oppfattelsen
ha lange fingrer
være tyvaktig
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
være snill som dagen er lang
være veldig snill
Artikkelside
lateral
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
språklyd som dannes ved at luft strømmer ut på den ene
eller
på begge sidene av tunga
Eksempel
‘l’ og ‘r’ er
lateraler
Artikkelside
Nynorskordboka
154
oppslagsord
parterapi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
psykologisk
terapi
der begge i eit par tek del
Artikkelside
muffe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
av
mellomalderlatin
muffula
‘pelshanske’
Tyding og bruk
rull av pelsverk
eller
stoff til å stikke begge hendene i når det er kaldt
kort røyrstykke til å skøyte to røyr med
Artikkelside
delt omsorg
Tyding og bruk
ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
;
Sjå:
omsorg
Artikkelside
omsorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sørgje
Tyding og bruk
det å passe nokon
;
omtanke
(2)
;
tilsyn
Døme
ha omsorg for seg og sine
;
vise omsorg for elevane
Faste uttrykk
delt omsorg
ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
dra omsorg for
sørgje for
;
ta seg av
Artikkelside
omfamne
omfamna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå armane (kjærleg) omkring
Døme
dei omfamna og kyssa kvarandre
i overført tyding: godta
Døme
ekstremistane på begge fløyene omfamna kvarandre
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
lungesjuke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
lungesykje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukdom i ei eller begge lungene
;
lungesjukdom
Artikkelside
lungesjukdom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sjukdom i ei eller begge lungene
;
lungesjuke
Artikkelside
lateral
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lateral
(
2
II)
Tyding og bruk
språklyd som blir laga når luft strøymer ut på den eine
eller
begge sidene av tunga
Døme
‘l’ er ein lateral
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100