Nynorskordboka
muffe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei muffe | muffa | muffer | muffene |
Opphav
gjennom tysk, frå fransk; av mellomalderlatin muffula ‘pelshanske’Tyding og bruk
- rull av pelsverk eller stoff til å stikke begge hendene i når det er kaldt
- kort røyrstykke til å skøyte to røyr med