Bokmålsordboka
muffe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en muffe | muffen | muffer | muffene |
| hunkjønn | ei/en muffe | muffa | ||
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; av middelalderlatin muffula ‘pelshanske’Betydning og bruk
- sylinderformet pels- eller stoffstykke med åpning i begge ender, til å stikke hendene inn i
- kort rørstykke til å skjøte to rør med